Hei, jeg er mamma til en gutt på 10 år som sliter med vonde tanker og følelser, og på en slik måte at det nå hemmer ham i å delta på skolen og være med venner. De gangene han er på skolen blir han helt utkjørt, og "sliten i hodet" og klarer ikke å være med venner eller gå på skole på mange dager. Dess mer fravær, dess vanskeligere er det for ham å gå på skolen. Humørsvingningene kommer plutselig, og vi vet ikke om det er fordi vi prøver å snakke med ham om hvordan han har det (det nekter han) eller prøver å få ham med på å gjøre noe (vil bare spille og se på skjerm). Vi foreldre er superslitne og får ikke hjelp fra BUP før om en måned. I mellomtiden skyver han oss fra seg, samtidig som vi er de eneste personene han er med (er enebarn). Han har stor uro i kroppen om kveldstid, og klarer ikke å sovne før klokka 23-24 om kvelden. Han har lite matlyst, og nekter å gjøre noe som kan roe ham ned på kveldstid (og nekter også melatonin).
Noen som har lignende erfaringer og som har noen tips om hvordan vi kan nå fram til ham, eller hjelpe ham?

Hei, den situasjonen er litt vanskelig. Jeg kjenner litt til den via egne barns adferd - men også via andre sine historier. Jeg kjenner ikke til rammene til din 10- åring, men de jeg kjenner hadde:
- kopierte fars voldsadferd og tøffhet
- problemer med mobbing; skjult mobbing
- hadde lite kule «ting»
- hadde sjelden venner hjemme
- så mye TV for voksne
- ADHD
- en av foreldrene var mye borte
- lese og skrivevansker

Melatonin kan selvsagt være noe å vurdere, hvis medisinsk anbefalt. Og muligens bedre å ikke fortelle at han har melatonin i en drikke (knusbare). Ikke nødvendig å påføre tanker omkring at han (i sitt hode) tar «medisiner». (Melatonin er naturlig, noen har litt lite av det til tider).

Å lure i ham medisiner vil jeg ikke anbefale. Det kan slå hardt tilbake dagen han fyller 18 år.

Før BUP så vil jo helsebror/helsesøster på skole kunne bidra.

Melatonin er et hormon, og fås kjøpt reseptfritt. Som kosttilskudd fra 1/1-21. Tilsettes maten for den del, som et kosttilskudd. Sjekk dog med fastlege for mulige andre former enn tablett og råd.

Med forbehold om at jeg ikke kjenner denne familien og deres verdigrunnlag:

Dette er ikke anklagende spørsmål Det er _saklige_ spørsmål. Vi som er oppdratt i _den enda eldre skolen_ (ikke "den gamle skolen" som var ren psykoterror) , vet at slike direkte spørsmål fungerer, så lenge de stilles på riktig måte og følges opp med handling.

Nidelven: mulig jeg misforsto deg her.

Det er ikke lett for oss å finne årsaken, det er ikke sikker vi finner ut av heller. Men at han sliter med følelser og tanker er helt klart. Det er sårt som foreldre å ikke kunne fungere som trøster når det tydeligvis er veldig tungt for ham. Hver gang vi prøver å snakke med ham, både åpne og lukkede spørsmål, så vil han ikke si noen ting, og dersom vi pusher for hardt, så lukker han seg helt, og det kan vare i timesvis. Melatonin har vi avtalt med legen, bare den lette og reseptfrie varianten, men han ønsker ikke å ta det. Jeg har vurdert å snike det i ham for å få litt søvnoverskudd, men det er ikke så lett, dessuten er de milde melatoninproduktene såpass svake at de nok ikke har så stor virkning dersom kroppen jobber i mot søvnen.

Når han sier at han vil være i fred, så gjør vi det. Men er jo alltid redd for at vi da bare bekrefter hans tanker om at han er alene og at ingen bryr seg. Noen erfaringer med det?

Da jeg var 10 år, fikk jeg klar beskjed med hjem om at dersom jeg ikke sa fra om hva som var problemet, så kunne det jo ikke være så ille. Min mor bare viste meg beskjeden han hadde skrevet i meldeboken. Da skjønte jeg tegningen, og skjerpet meg.

Er det noe han liker veldig godt å gjøre ? Trampoline, biler, båter, hoppepark etc. For å få han litt i «flyt», slik at det kan komme ut noe mer enn i «spørsmålsrunder». Evt. om det er noen eksterne han virkelig stoler på. Ikke så lett å si noe «slemt» om/til foreldrene.

BUP kan jo være «raske» til å få på diagnose. Samtidig kan det være befriende

Frikar-1: nei, mente å lure i han kosttilskudd. Ikke medisin, kosttilskudd ville jeg tolket innenfor. Han drikker muligens Sana-Sol også. Men det er litt svak effekt på disse.

Har du mer info om dette kurset? Send evt. på PM.

Alltid åpen for å lære noe nytt ;) Men først og fremst vil jeg være trygg på at også vi annerledestenkende blir sett, forstått og utfordret på den måten som er riktig for oss. Da må slike kurs også ta høyde for ulike kommunikasjons- og språkkulturer, og ikke bare flertallets ønsker og behov.

Hei, så bra du deler, og spør om råd. Skulle ønske jeg gjorde det samme tidlig nok.

Mine beste tips er å møte han der han er, spesielt med tankespråk følelsene, vise forståelse og validerende følelsene. Som; Nå ser jeg du har det vondt, vil du fortelle meg hva som plager deg. Om det gjør det, så validierer du, «det skjønner jeg må ha vært skikkelig tøft for deg». Du trenger ikke p gi så mye råd i starten, men å sette ord på følelsene er like viktig så han skal forstå selv hvorfor han kanskje er usikker og redd.

Mitt beste tips er å se filmen «innsiden ut». Og kanskje spesielt følge med på karakteren sorg.

Hilsen far til en 12 år gammel jente som har vært igjennom mye det samme pluss litt til