Jeg har vært ute en vinternatt før. - Bokstavelig talt: Jeg har vært ute mange vinternetter. Slik blir det når man har tjenestegjort 14 vintre i hæren, langt nord for polarsirkelen. Jeg har lært noen triks for å overleve om vinteren, de fungerer faktisk like godt på dagen som på natten, men de er nok viktigst på natten. Når man er sliten, trøtt og oppgitt. Det viktigste trikset er makkersjekken. Makkersjekk er en feltrutine som går på at man går sammen to og to. Så spør man sin makker: «Har du det bra? Fryser du? Er du kald i ansiktet? -på fingrene? føttene? Få se! Få kjenne!» Denne rutinen gjentar vi så ofte som vi ser det nødvendig. Desto kaldere, mørkere og tyngre vinternatten er, desto oftere gjentar vi denne rutinen. Om man avdekker kalde fingre og tær, så må man som den den gode makkeren man er. Åpne jakken, løfte skjorta og få de kalde tærne til makker inn på kroppen. Andres kalde føtter på din ellers varme kropp kan være ubehagelig og litt kleint, men det er jo verdt det. En dag er det kanskje du som trenger å låne litt kroppsvarme. I starten, når avdelingen er uerfaren så må dette reguleres og følges opp av oss ledere, vi som kjenner vinternatten. Vi må lede fra front å sette gode eksempler. Men når avdelingen har vært ute noen vinternetter og fått innarbeidet gode rutiner så skjer det til slutt noe ganske flott. Folk begynner å si til hverandre: «Hei. Du, jeg fryser på tærne. Kan jeg få varme meg på deg?» Når vi er kommet dit så er ikke vinternatten noen sak. Så lenge vi har hverandre så mestrer vi alt det som vinternatten måtte by på. For vi har vært ute en vinternatt før!

Min mor var en dame med bein i nesa! Hun var tøff! Og fikk til de mest utrolig ting! Men man kunne nok si om henne at hun hadde vært ute en vinternatt før. Ikke bokstavelig talt, hun var hverken friluftsmenneske eller soldat. Hun kunne nok oppleve sine vinternetter midt på dagen eller på sommeren. Det er i dag 21 år siden hennes siste vinternatt, både bokstavelig og billedlig. Jeg vet ikke helt hvorfor hun ikke mestret akkurat den natten, jeg vet ikke hvorfor hun tok sitt eget liv, men jeg vet hun var alene og at det ikke var noen som sa: «Hei. Har du det bra? Få se! Få høre! Få kjenne!». Jeg bebreider ingen, så ikke misforstå. Hun var ikke alene hele tiden, hun hadde mange flotte folk rundt seg som passet på. Som visste at hun hadde det tøft. Og som brydde seg om henne, men det er slik med makkersjekk at den må times rett, og om du glemmer den på feil tidspunkt så får du ikke en ny sjanse. Da har skaden allerede skjedd. Hadde vi timet makkersjekken bedre i -98 så hadde kanskje ting vært annerledes. Jeg husker den dagen jeg fikk budskapet veldig godt. Jeg var 13 år, jeg husker at jeg og min beste venn var på tur i skogen. Det var mørkt ute, men vi fyrte et godt bål som lyste opp under en skjørtegran og jeg husker vi drømte om å være ute. En vinternatt. Under skjørtegranen. Ved bålet. Sammen!

La 2020 bli det året hvor vi innfører makkersjekken utenfor forsvaret. Ja, også på sommeren, til og med på våren, inne på kontoret, hjemme i stua. Om så midt på gata! For det finnes vinternetter hele året både ute og inne og de kan ramme de fleste.

«Hei. Har du det bra? Få høre»