Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Kreft - pårørende J24

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Kreft - pårørende J24

okt 11 2018 - 21:16
Hei, jeg er en jente som har det ganske tøft om dagen. Min mor har endetarmskreft, med full spredning til lunger, hjerte og lymfekjertlene i halsen. Legene kan kun gi henne livsforlengende behandling for øyeblikket. Hun går nå på flere forskjellige typer cellegift, og har hatt utallige operasjoner. Nå har min mormor nettopp gått bort med full organsvikt, relatert til kreft og cellegift.
Jeg vet seriøst ikke hva jeg skal gjøre lenger, er livredd hver dag, tenker konstant på at jeg må forberede meg til neste dødsfall, satt i begravelsen til mormor å tenkte at kanskje neste begravelse er min mor sin. Jeg holder på å eksplodere pga tankene, og angsten til det. I tillegg er jeg fulltidsstudent, og jobber ved siden av, og jeg kjenner at jeg møter veggen ganske snart. Selv om jeg og min mor har et fantastisk forhold til hverandre, og hun er veldig flink til å være åpen om sykdommen, så sliter jeg med tanken på at hun er neste. Jeg er konstant sliten, humørsvingninger, klump i både halsen og magen. Vil så gjerne at alle skal ha det bra, og leve normalt, men jeg må vel gjennom denne prøvelsen livet har lagt opp for meg.
Håpet er der, men skuffelsen kommer fortere....
Avatar

Re: Kreft - pårørende J24

okt 11 2018 - 22:46
Hei. Jeg vil bare si at jeg har vært i lignende situasjon selv. Jeg krysser fingrene for deg og mammaen din, kjære deg.

Jeg forstår du er sliten redd og føler du kan miste deg selv og hodet når som helst..
Min historie i korte trekk;
Jeg var 17 år når min snille fine mormor døde av kreft. Jeg var 20 når begge mine foreldre døde av kreft med bare 30 dagers mellomrom. Jeg hadde også to yngre søsken. Alt virket absurd og surrealistisk. Jeg gikk på vdg på den tiden men droppet dessverre ut. - hold ut du! Du bør kjempe for å holde hodet oppe og ryggen rett. Det er verd det. Du kommer deg igjennom dette uansett utfall. - Det kan jeg love deg.

I ettertid tenker jeg også at en veldig god venn gjorde alt bittelitt lettere. Jeg håper virkelig du har en kjæreste eller en god venn og eller gode familierelasjoner.

I dag er jeg 50 år. Jeg har tre ungdommer og en super jobb med gode kollegaer og et helt annet liv. Alt du opplever nå vil fade litt bort med tiden. Det er nok umulig og vanskelig å tro nå, det vet jeg. Ikke vær redd. Du vil kanskje måtte kjenne på savnet av mammaen din i de viktige stundene i livet fremover, men sånn er det for noen av oss.- og det greier du også! Hold ut - det går over og livet blir litt lettere dag for dag.
Til forsiden