Hei.
Jeg har nå vært sammen med typen min i litt over to år. For litt over en måned siden fant jeg ut at han har dratt til ei jente fra jobb, sovet hos henne og deretter løyet om det til meg. Jeg fant ut av dette ved å ringe henne og ta saken i egne hender da jeg ikke stolte på at han fortalte meg sannheten. Da jeg tok dette opp med han, viste det seg også at han tenkte på å satse på henne da han hadde fått følelser for hun. De hadde også snakket sammen ekstremt mye på telefon, snapchat osv, noe jeg flere ganger sa til han på den tiden at jeg ikke likte. Likevel nektet han å kutte kontakten med henne, og de fortsatte derfor å snakke 24/7. Han skjulte ofte de bildene han fikk av henne osv for meg, noe jeg syns var veldig rart. Følte meg også veldig dum når han ikke ville kutte kontakten med hun da de ikke hadde kjent hverandre lenger enn et par måneder. De ble kjent i mars 2019 på jobb, og plutselig snakket de veldig mye. Jeg vet han har tidligere sagt at om det hadde vært meg, så hadde han også reagert på det og ikke likt det. Det viser seg også at han har snakket mye med hun på telefon om nettene og i tillegg har de hengt sammen uten at han har sagt noe til meg. I tillegg fikk jeg vite at når de kuttet kontakten i juli, så var det hun som kuttet kontakten med han, da hun ikke orket å vente på at han skulle slå opp med meg lengre (noe han hadde sagt til hun at han skulle gjøre, slik at de kunne bli sammen).
Jeg har derfor nå den siste måneden tenkt mye på hva jeg skal gjøre med tanke på at jeg fortsatt elsker han. Vi er begge studenter og bor sammen i en liten leilighet i Bergen, noe som gjør situasjonen litt vanskeligere. Han har gjort det klart at han vil forandre seg nå, og at det ikke kommer til å skje igjen. Likevel, så føler ikke jeg at jeg noensinne kan stole på han igjen (også med tanke på at jeg har tatt han i å ha Tinder bak ryggen min tidligere i forholdet også). Derfor sa jeg til han i går at jeg ville slå opp, men da ble han desperat og tryglet om at jeg ikke skulle slå opp med han. I tillegg har han drukket seg veldig full alene i leiligheten vår de gangene jeg har vært hjemme hos foreldrene mine. Han har tidligere slitt en del med psyken, og blant annet tok søsteren han på 17 år livet sitt i desember. Han sier nå at han ikke har noe mer å leve for om det blir slutt mellom oss, og at han nekter å få hjelp. Han sier han lenge har ventet på å dø, og at han endelig kan gjøre det nå som han uansett ikke har meg som kjæreste lenger. Og mener det eneste som har stoppet han fra å gjøre det er fordi han ihvertfall har hatt meg i livet sitt. Jeg er kjempebekymret, redd og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg elsker jo fyren, men føler ikke jeg kan være sammen med han bare pga jeg er redd for at han skal ta livet sitt om det blir slutt. Moren og faren hans bor også så langt unna, og jeg er den eneste personen som vet hvordan han virkelig har og har hatt det. Han skremmer meg når han sier sånt, og med tanke på at søsteren hans tok livet sitt i fjor så er jeg veldig redd for hva han også kan finne på å gjøre.

Synd ingen med litt kompetanse kan gi deg gode råd da du må stå i en veldig vanskelig situasjon. Kan det være at dette « forholdet» kun kommer i kjølvannet av hans behov for bekreftelse fra andre? At han egentlig ikke ønsker seg seg en annen men har blitt betatt av en interesse fra annet hold? Jeg mener på ingen måte at dette er greit, men tror at dette ikke er helt unormalt. Håper dere er i stand til å prate ut om dette. For meg virker det som at det er deg han egentlig vil være sammen med. Håper dere finner ut av dette.

Ingen tvil om at du har havnet i en vanskelig situasjon.

Du skriver du enda elsker han, til tross for at han har i det aller minste sovet over hos ei annen dame, at han fremsetter trusler om selvmord nå hvis du forlater han, og har brutt en regel dere har hatt i at han har hatt Tinder som app, i forholdet.

Dette er egentlig mange tilltsbrudd. Jeg lurer på hva du -egentlig- føler rundt dette?

Noen ganger kan man prøve å veie opp tillitsbrudd og et menenskes integritet og tillitsbånd, mot eventuell kjærlighet og sin egen tillitsgrense. Hvor lenge er du villig til å fortsette å leve med dette, fordi du elsker han? Kjærligheten er sterk, det er sant, men du har jo også en personlighet som skal respekteres. Selv om du tydeligvis bærer over med disse tingene, så påvirker det tillitsbåndet ditt til han.

Dette med selvmordstrusler er jo trist, og det er noe han må finne hjelp for. Han er nok ganske desperat innerst inne.

Jeg er villig til å mene at, hvis du virkelig klarer å tilgi han for det han har gjort, og enda elsker han, så er det ingen harme i å fortsette å være sammen. Da kan du hjelpe han med, eller han begynne selv, å få litt hjelp til disse selvmordstankene. Han er nok veldig sårbar, og han trenger et støttenettverk, som de fleste mennesker trenger. Så han ikke blir så sårbar fordi han antageligvis bare har deg som emosjonell støtteperson i verden. Nå skrev jeg ikke bare for å stigmatisere, du er jo en enorm støtte for han. Men han blir jo sårbar når han ikke har noen andre å søke støtte eller bare vanlig samtale og kontakt med.

Hvis dette ikke endrer seg, så må du fortsette å leve med dette tette båndet veldig lenge. Tillitsbruddene som har skjedd nå vil også henge med. Da må du virkelig ha klart å tenke grundig gjennom det og være villig til å legge det helt bak deg. Hvis ikke, så må han få gå sin egen vei, og hanskes med de harde og vonde følelsene til sin egen tid. Og du må gå din vei og leve livet på din måte. Det er en nobel ting å gjøre, men ikke rettferdig at man skal stenge seg selv ned for å holde en annen person i live når de har brutt sånne tillitsgrenser. Ellers står du i fare for at de kan gjøre det igjen senere.

Her er det mange emosjonelle gråsoner som ingen andre enn deg kan klare å jobbe ut og leve med. Jeg ønsker deg i hvert fall det aller beste, og også for samboeren din. Håper ting har gått i positiv retning for begge siden du skrev innlegget.

Sjekker innom fra tid til annen.

Tvangsinnleggelse, beste for alle parter

min eks sa hun tok livet sitt
om jeg gikk ut døren
så jeg sa så så - og ble
vi giftet oss og fikk 2 barn osv
etter en del år ble rollene snudd
hun sa hun ikke orket mer
jeg sa jeg klarer ikke leve uten deg
da tar jeg heller livet mitt
da sa hun hold kjeft
dette gidder jeg ikke høre på
skjønner folkens?