Jeg mistet min mor i 2014 fra kreft og mistet min far i 2017. Det har egentlig gått bra nok, bor i lelightet jeg arvet fra dem, fått mye i arv, har en overgjennomsnittlig positivitet, og har gode venner som holder meg over vannet. Men de siste nettene har stresset begynt å komme fallene ned og har nesten ikke fått søvn. Jeg har et fri år nå fordi jeg ikke vet hva jeg skal studere og tenkte at jeg skulle få ryddet ut av huset til mine foreldre. Men har egentlig bare sovet hele året, har fått ryddet litt i huset med hjelp av min familie, men forsatt mye igjen. Nå følels det ut som verden har blitt satt på pause med familien min og har ikke snakket mye med dem. har prøvd å rydde alene, men vær gang jeg går inn i huset ender jeg bare med å se på gamle bilder. Nå som det er nytt år har stresset bare blitt mer og mer for å solgt huset og få livet mitt på plass, men føler jeg er stuck i limbo. Og det hjelper ikke at alle venne mine er ute å studerer og lever livet, mens jeg sitter inne i leilighten min alene.Alle de vennene jeg holder nermest er andre steder i norge og jeg føler jeg mister dem mer og mer. dagene går enten for fort eller for sent og jeg greier ikke tvinge meg selv til å få begynt å fikse ting. Alt er bare så rotete nå, livet er bare på pause. Det har egentlig gått bra intil nå, men nå føles det ut som alt kommer på en gang. Jeg har mistet så mange disse siste årene, en av fetterene tok sitt egentliv, en annen døde i en ulykke og en av mine nermeste venner tok sitt eget liv. Nå hver gang mobilen min ringer eller jeg får en melding er det første som går gjennom hodet mitt at det er noen som er død. Jeg stresser og greier ikke tenke klart lenger, alt er så stille og jeg greier ikke sove uten lyd på ørene. Har lyst å komme ut å være sosial å møte folk, men greier ikke å tivge meg selv til det, er en person som er veldig ekstrovert inni meg men uten på er jeg veldig stille og lite snakkfull, ihvertfall intil jeg føler meg trygg. jeg har lyst til å møte folk og leve men det er mye av meg som holder meg tilbake. jeg har lyst til er å få livet mitt sammen og ha vennene mine tilbake.Jeg føler at jeg burde kansje gå til psykolog, men føler at jeg ikke ville fått mye ut av det og uansett hadde jeg ikke greid å gå igjennom det å bestille time frivelig. sorry at jeg bytter og snakker om så mye, men må bare få ut hva jeg tenker og føler til hvem som helst. Det jeg vill spørre: er det noen som har noen råd om hvordan man får livet sitt tilbake/ på plass? Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre lengre og jeg begynner å bli så sliten.

-Forglemmegeien, 20

Hei. Mistet mange rundt meg på en gang jeg også. Jeg mistet også brått samboeren min og jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Hele leiligheten min var full av tingene hennes og jeg brukte en evighet på å få ryddet det ut. Jeg var også i limbo, sov mye og var ganske usosial. Jeg følte ikke behøv for psykolog, men hadde telefonnummeret til en jeg kunne ringe hvis det plutselig ble for mye for meg. Jeg tror det var endel av sorgprosessen min, at jeg vasket og brettet alle klærne til eksen min. Jeg brukte ca 2 år på å få levert alt på Fretex. Men når jeg kvittet meg med alt så føltes det veldig riktig. Det var også en kjempe opptur for meg å bli kvitt alle tingene og jeg følte virkelig at jeg kom meg videre. Hvis du har arvet endel penger så kan du gå igjennom huset og ta vare på det som betyr mest for deg (bilder osv) så tar du kontakt med et dødsbo firma som rydder vekk og tar resten. Lykke til. Ikke stress, gjør det som kjennes riktig og om 2 måneder er det vår og sommer og lettere å få gjort litt.