Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Jeg er sliten

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Jeg er sliten

okt 2 2018 - 12:46
Dette innlegget burde ha begynt med "Jeg er gift med verdens vakreste, snilleste, mest omsorgsfulle, dame.", men der jeg er nå så klarer jeg ikke å se hennes positive egenskaper.

Min kone er deprimert. Hun har en datter på 12 år fra før som bor sammen med oss, og vi har en datter sammen på 5 år.

Min kone innrømmer sjelden at hun er deprimert, nedstemt, eller har en dårlig dag mentalt, men sier hun er mye syk. Legg merke til at jeg skriver "hun sier hun er syk". Jeg tenker dette fordi jeg aldri er tilstede når hun sier hun har kastet opp, har migrene, er kvalm, har vondt i hodet, osv. Jeg har sluttet å forholde meg til om hun snakker sant når hun sier hun er syk, men fra jeg står opp om morgenen så venter jeg på dagens diagnose. "Dagens"; fordi jeg føler at det er noe hver dag. Hun klager ofte på manglende empati fra min side, noe som trolig stemmer, fordi jeg klarer ikke lenger å vise medfølelse. I stedet så går jeg i det jeg kaller "løsnings-modus". Da har jeg noen sjekkpunkter jeg går gjennom: 1.Henting/levering på SFO, hvordan løser vi dette? 2.Må jeg tilpasse min egen arbeidsdag for å løse denne dagen? Jeg jobber skift, så dette er ikke alltid enkelt. 3.Måltider: Jeg må planlegge handling og matlaging. Resten av husarbeidet får vente, jentene må ha mat, leksehjelp, skyss til/fra fritidsaktiviteter, og listen fortsetter... I mens sitter barnas mor i sofaen og synes synd på seg selv.

Jeg er fullt klar over at jeg høres bitter ut, men dette gjør jeg mitt aller beste for å skjule over. Jeg er for tiden helt ute av stand til å tenke på henne med kjærlighet. Til tross for dette så ønsker jeg at familien skal ha det bra, alle skal være lykkelig, og holde sammen for all fremtid. Jeg har ingen planer om å bryte ut av ekteskapet, men min motivasjon for øyeblikket for å ikke gå fra henne er at det vil være veldig forstyrrende for barna, og jeg tror ikke at moren ville klare å ta hånd om barna alene.

Jeg er sliten. Kanskje kjenner jeg ekstra på det fordi vi i neste uke reiser på høstferie til min mor en uke og da vil jeg få et etterlengtet pusterom. Jeg har ingen å snakke med dette om, om hvordan jeg har det. Alle mine venner er våre felles venner, og jeg vil ikke snakke negativt om henne med noen som kjenner henne. Jeg kan ikke snakke med min kone, hun har mer en nok med å forsøke å ta vare på seg selv.
Avatar

Re: Jeg er sliten

okt 2 2018 - 14:20
Hva med å forsøke å få henne med til hennes fastlege? Slik jeg forstår er det de som er i førstelinje på hjelp til psykiske problemer. Hvis hun først ikke vil, så prøv å forklar henne at denne situasjonen sliter på dere alle og at dere kan få det bedre hvis dere får hjelp.

Vil hun ikke, kan du gå til din fastlege og be om hjelp for deg i situasjonen. Din lege vil hvertfall være en du kan snakke med og rådføre deg med. Kan hende legen vet hvordan du skal motivere henne hvis hun setter seg helt på bakbeina.
Avatar

Re: Jeg er sliten

okt 4 2018 - 10:42
Fastlegen hennes er godt involvert i saken, min kone tar medisiner (cipralex). Hun vet at hun har et problem og går for tiden på et kurs for å lære seg og takle og leve med depresjon. Mitt problem er at hun er så fiksert på egen helse. De dagene hun ikke har noen plager så snakker hun gjerne om plager hun har hatt eller er redd for å få. Hvis jeg tar dette opp med henne at det er en belastning så utløser jeg angstanfall og migrene hos henne og gjøre tilstanden hennes verre.
Til forsiden