Jeg skriver om det å vokse om med en psykisk syk forelder, men kunne gjerne tenkt meg å høre fra noen som har gjort det. Om noen har en mor eller far som har en litt tung psykiatrisk diagnose som kunne fortelle meg om barndommen sin, om hvordan dere har det i voksenlivet,hvordan ungdomsårene var, hadde jeg blitt veldig takknemlig.

Klem fra sykepleier.

Jeg har vokst opp med det. Bare ta kontakt hvis du ønsker ❤️

Jeg har en forelder med bipolar lidelse. Sykdommen utviklet seg gradvis og jeg merket ikke mye til den før jeg ble tenåring. Føler jeg har hatt en ok oppvekst bortsett fra at jeg måtte bli fort voksen og har måttet klare meg mye selv som ung voksen. Det er skremmende og forvirrende og se ens forelder endre personlighet. Jeg forstod veldig lite av hva som foregikk. Det verste med sykdommen er at den har vært så tabubelagt. Jeg skulle ønske jeg fikk mer informasjon om sykdommen og hva jeg kunne vente meg. Dette tror jeg hadde hjulpet meg å forstå forelderen min bedre og gjort meg mindre redd. Som voksen har jeg lest meg opp om sykdommen selv og er bedre i stand til å vise forståelse. Jeg klarer meg stort sett fint, men har hatt tendenser til angst i perioder.

Hei.

Jeg er oppvokst som enebarn med en alenemor som bla. lider av paranoid schizofreni, bipolar lidelse, sosial angst.

Om du fremdeles trenger innspill er det bare å ta kontakt.