Og hvilke krav kan stilles til en gutt på 20 år? Han sitter for det meste for seg selv. Snakker lite, kun når han blir snakket til. Høflig og snill, men tør ikke ta egne valg. Må hele tiden hjelpe han.
Prøver å dra han med ut på ting som han kan ha litt glede av, men det er så tungt å være heiagjeng når man er syk av bekymring selv.
Han står opp på ettermiddagen, og sitter på dataen hele dagen. Har vært konsekvent i hele oppveksten at det er en greie man kan gjøre etter at man har levd litt av dagen med andre ting. Men nå får jeg han ikke ut ifra rommet uten å ha brukt mye energi på å oppmuntre han ut.
Han gikk i gruppeterapi og behandler. Han likte gruppeterapitimene, men følte han ikke fikk noe ut av det med behandleren, så da måtte han slutte med begge deler. Vet han egentlig ikke ville ut av systemet, men heller bytte behandler, men det turde han ikke å si. Så nå tar jeg han med til fastlegen, for å få ny henvisning og eller annen hjelp. Er det noen råd til meg der ute?
Han har hatt en helt normal oppvekst med to foreldre som har vært der for han i tykt og tynt. Han har vært sensitiv og beskjeden hele livet.
Håper på noen gode råd.☺️

ser innlegget er gammalt. Jeg har den samme diagnosen. og ville egentlig heller latt være å dra han med ut på ting. kan hende han ofte blir med til slutt fordi dere maser for mye og han ikke orker/har energi til å si nei mere. Skaff han heller hjelp og la han gjøre ting i hans eget tempo. Han lærer ikke å ta valg og sette grenser av at dere som foreldre gjør det for han. spørr en gang og godta at han sier nei. da har han tatt et valg, og etterhvert så klarer han å ta "større" valg. Det handler om mestring fra hans side. og ikke at dere skal bli glad. MEN ikke stopp å spørre han om dere får nei ofte. Prøv å spørre hvorfor han ikke vil, eller hvorfor han sier nei. Jo klarere han klarer å bli med seg selv og andre hvorfor han sier nei og grunnen. Jo lettere vil det bli for han å innse at han bestemmer selv hva han vil.