Hei. Jeg har en fetter som midlertidig bor hos meg og min samboer, han er diagnosert med bipolar lidelse. Selve sykdommen og det rundt det er ganske nytt for oss og vi sliter litt med å håndtere visse ting. Min fetter har resept på sobril som han kan ta inntil 2 ganger i uken, men har sagt til meg at han føler han trenger det hele tiden, men ikke for søvn, for å døyve ting og føle seg bra, personlig mener jeg at dette er noe han må ta opp med psykolog/lege men han er motvillig til det. Det bekymrer meg og jeg er veldig usikker på hvordan å håndtere situasjonen. Hadde virkelig trengt noen råd for hvordan å gå fram.

Det høres ut som det er krevende å være vertskap. Håper denne midlertidigheten har en planlagt slutt så dere raskt får tilbake fokus på livet deres. Men det er lett å forstå at en blir litt engasjert i en fetter som sliter.

Jeg ville undersøkt hvordan dette medikamentet faktisk virker på avhengighet, toleranse, tilvenning, eskalering av angst og andre vonde følelser, osv. Har tilgode å høre om en person som ikke har fått negativ utvikling på medikamentet og som sliter med å gå av det igjen etter en tids bruk. Og er sobril eneste behandling mot bipolariteten? Bipolar lidelse er vel ingen forbigående lidelse som jeg forstår, finnes det da en langsiktig og permanent behandlingsplan?

Det er så viktig at han får riktig hjelp og behandling for dette. Bipolaritet er en utrolig vanskelig lidelse, både for den som har det og pårørende. Kjæresten min er bipolar, så jeg har opplevd en del tøffe situasjoner siste årene. Håper virkelig du klarer å overtale han til å søke hjelp. De fleste må gå på medisiner hele livet, men dette er også viktig for å holde depresjon og mani i sjakk. Håper det ordner seg! Bare å spørre om du lurer på noe, sitter med ganske mye erfaring etter 5 år.