Hei, vet ikke om dette er rett plass men vet ikke om jeg klarer alt alene lengre. Jeg er knust og ungene sliter, da de ser meg knekke sammen litt etter litt. På underkant av 3 måneder har jeg gått ned i vekt, hele 20 kg. Og jeg spiser 3 måltider til dagen og får nok veske i meg, da jeg har sjekket dette hos lege.
For 7 år siden traff jeg den vakreste personen jeg noen gang hadde møt, latter og glimtet som kapret mitt hjerte ved første øyekast. Kjærlighet ved første blikk, hjertebank og følelser jeg aldri har opplevd.

Men i de årene har jeg daglig blitt fortalt hvor ubrukelig jeg er, fortalt hvor stygg jeg er med denne personen. Kjeftet på for ikke og ha gjort nok, eller for ikke og ha gjort det rett. Jeg har daglig fått beskjed at det er noe alvorlig gale med meg, og at jeg ikke bryr meg om noe eller noen (følelses løs og kald). Jeg har blitt fortalt at jeg ikke er normal siden jeg ønsker og ha sex, og hvis jeg ikke orker eller klarer mer enn en gang. Da blir det fortalt hva eksene klart og gjorde, som jeg ikke klarte.

Sex det kom som regel med krav, Enten i form av at jeg måte gjøre ting. Eller at leke tøy skal være med, og sa klart i fra at det var enten eller. Det kunne det gå måneder uten noe form for nærhet eller oppmerksomhet, og alt var min feil da jeg ikke gjorde nok eller brydde meg.

I denne tiden har jeg mistet mine venner, måte slutte og trene å hverdagen min var og sitte hjemme eller ligge i sengen. Telefon, PC og slik var under full kontroll, og dette ble sjekket og kontrollert til en hver tid. Fikk jeg FB venn av motsatt kjønn, så gikk det ikke lang tid før beskyldningene kom. Og meldinger ble sendt for og beskylde oss for utroskap, og fortelle hvor stygg jeg var og hvor gal jeg kunne bli. Da mistet jeg jo disse, selv med et vennlig hei til en person på butikken endte meg en melding og beskyldninger om oss.

Jeg forstår ikke hva jeg har gjort, så er så gale. Jeg sitter her med mine barn, og tør nesten ikke og gå ut. Jeg kjører til nabo kommunen for og handle, da jeg er redd for og få kjeft eller bli fortalt hvor stygg jeg er med denne personen. Jeg ser meg i speilet og ser ikke den som smiler eller er glad lengre, den flinke alene pappaen som deltok og hjalp til med amt som barna skulle.
Jeg ser er hol mann en skygge av meg selv, som aldri gjør de rette tingene eller som ikke er god nok. Selv etter bruddet, så tør jeg ikke og gjøre så mye for jeg venter bare på konsekvensene.

Hvordan kan jeg oppdra unger når jeg er alle tingene som jeg blir fortalt, ungene ser meg og sier jeg er god og snill. De sier jeg er tøysete og flink til mye, til og med pen og stilig. Jeg smiler jo og sier takk, går som regel ut etterpå. Tårene kommer trillende ned kinnet, for ingenting av dette er jo sant. Hvem kan elske eller være glad i meg når jeg er slem og stygg av meg, og hvordan skal jeg kunne gi noen nærhet når jeg er så elendig på det.

Tusen tanker, og alle sier det samme. Du er ubrukelig, og ikke verdt noe.
Jeg er så ukomfortabel i min egen kropp og mine egne tanker, blir kvalm av og se meg selv. Det er dager til den store dagen, Barna skal vekk til sin moren og feire jul. Jeg skal være hjemme alene, men det er greit for da slipper folk og være med noen som meg.

Litt om min situasjon, takk og GOD JUL.

Hei du.

Du har ikke gjort noe galt. Ingenting! Prøv å forstå og tro på det. Jeg vet det er vanskelig.

Det høres ut som om du er i et forhold med en veldig usikker person. En som trenger å trykke deg ned for å føle seg bedre selv. Dette er ikke greit. Du har ikke gjort noe galt. Det er vanskelig å innse at man fortjener bedre når man er i et sånt forhold. Det er jo ikke noe som skjer over natten - det kommer gradvis snikende over tid. Man blir isolert, gradvis brutt ned og føler seg mer og mer feil. Stygg, håpløs, alt man gjør er galt. Etterhvert begynner man å tro på det selv.
Jeg har vært der, det er forjævlig. Jeg innså etter lang, lang tid at jeg måtte vekk fra denne personen.

Det er du som må hjelpe deg selv, du som må vise barna dine at det ikke er greit å bli behandlet på denne måten. Det er tungt og tøft, men du fortjener bedre!

Hei.Det høres ut at du er offer til en med total ustabil psyke?Han har store problemer med sin egen selvfølelse og selvtillit,problemer med å kontrolere sin atferd! Har du tenkt at han kan mulig ha en personlighets forstyrrelse?Du har ikke gjort noe galt ...det er han som har tråkket bort alt for langt over dine grenser ! Det er ikke bra for deg ig barna å leve i dette!:)Kom deg ut og la han fikse sine problemer hvis han skal ha en relasjon til dere!Som det er nå..er du offer for en mulig abusive atferd!Det er ødelegende for deg!

Hei.Det høres ut at du er offer til en med total ustabil psyke?Han har store problemer med sin egen selvfølelse og selvtillit,problemer med å kontrolere sin atferd! Har du tenkt at han kan mulig ha en personlighets forstyrrelse?Du har ikke gjort noe galt ...det er han som har tråkket bort alt for langt over dine grenser ! Det er ikke bra for deg ig barna å leve i dette!:)Kom deg ut og la han fikse sine problemer hvis han skal ha en relasjon til dere!Som det er nå..er du offer for en mulig abusive atferd!Det er ødelegende for deg!