Hei..

Jeg ble enke 11.september 2018 etter min mann tok sitt eget liv.
Nå skal jeg flytte hjem til min hjemby siden vi har familie der.
Han etterlot seg to barn og en stesønn.
Det jeg lurer på er : jeg sitter med klær etter hans avgjørelse..i en pose.. De bringer minner frem og i kveld fikk jeg er real knekk når de kom hoppende ut av en pose imens jeg drev å pakket. er dette noe jeg bør ta vare på. Hans skjorte, genser, bukse han hengte seg i.. Eller skal en ta farvel med de innbrente minnene? Noen som har vært i samme situasjon?
Klem fra meg

Hei, jeg ønsket bare å si at jeg kondolerer så mye. Jeg har ikke vært i en lignende situasjon som deg på noe som helst måte. Så jeg kan bare tenke meg til hvor vondt dette må være for deg og ikke minst hvor forferdelig det må ha vært når du fikk se disse klærene igjen. Kan tenke meg at de nå har fått en ny mening. Jeg tenker det er best at du gjør akkurat det du føler for! Hør eventuelt med hans barn om dette er noe dem ønsker, hvis ikke så ser jeg ingen grunn for at du skal beholde dem da de mest sannsynlig vil bringe tilbake vonde minner. Jeg ønsker deg alt godt i livet videre. God klem fra meg! - Stine

Hei.

Jeg ser at dette er en stund siden du skrev, men jeg spør nå likevel. Håper det går bra. Jeg lurte bare på hva du landet på med tanke på de klærne? Vi har opplevd et selvmord nå ganske nylig i vår familie. Ei tant til vår to gutter. Vi syns det er helt forferdelig, og sikkert mye verre for dem som er hennes nærmeste familie. Likevel er vi så i villrede. Hva ka vi gjøre for dem? Hvilke råd kan vi gi? De må jo også rydde opp i et helt liv av eiendeler etter en mor som forlot. De to barna hennes er bare 6 og 8 - hva skal være igjen fra henne som de skal huske? Skal de få velge det selv?

Håper du har kommet litt i gang med livet i nygammel by, etter at det skjedde. Jeg føler med deg.

Jeg valgte å begynne sy puter ut hans fineste skjorter ♡ noen hettegensere har jeg fortsatt som jeg bruker. klærne som han døde i har jeg fortsatt i en pose oppi en bagg.. De kan jeg aldri kvitte meg med . Håper det går fint med deg, vit du ikke er alene ♡

Jeg kondolerer så inderlig for det som har skjedd. Forstår at det er helt grusomt. Jeg skal ikke sammenligne, men min onkel tok sitt liv i våres, og både jeg men spesielt min mor gikk inn i en dyp sorg. Hun fikk mye av det som han etterlot seg, og noe av det var nok tungt å ta vare på, men hun har allikevel beholdt det meste fordi det var hans ønske. Jeg tror det aller viktigste nå er at du tar hensyn til deg selv. Hvis det å ha disse klærne gjør deg vondt, så kanskje det er best å la de gå. Det vet du aller best selv. Det er ingenting som er feil, og det du føler er reelt og viktig. Håper du har folk rundt deg som hjelper å støtte deg igjennom denne situasjonen. Det er ikke noe som noen burde gå igjennom. Har selv hatt en del forsøk tidligere, men jeg vet hvor mye sorg og smerte det ville etterlatt. Jeg forstår om du føler på et sinne og fortvilelse nå, og det skal du ikke klandres for, men jeg er sikker på at han ikke ønsket å såre deg. Håper du finner en løsning som er best for deg. Å igjen, kondolerer virkelig. Ta vare på deg selv❤️

Jeg kondolerer så inderlig for det som har skjedd. Forstår at det er helt grusomt. Jeg skal ikke sammenligne, men min onkel tok sitt liv i våres, og både jeg men spesielt min mor gikk inn i en dyp sorg. Hun fikk mye av det som han etterlot seg, og noe av det var nok tungt å ta vare på, men hun har allikevel beholdt det meste fordi det var hans ønske. Jeg tror det aller viktigste nå er at du tar hensyn til deg selv. Hvis det å ha disse klærne gjør deg vondt, så kanskje det er best å la de gå. Det vet du aller best selv. Det er ingenting som er feil, og det du føler er reelt og viktig. Håper du har folk rundt deg som hjelper å støtte deg igjennom denne situasjonen. Det er ikke noe som noen burde gå igjennom. Har selv hatt en del forsøk tidligere, men jeg vet hvor mye sorg og smerte det ville etterlatt. Jeg forstår om du føler på et sinne og fortvilelse nå, og det skal du ikke klandres for, men jeg er sikker på at han ikke ønsket å såre deg. Håper du finner en løsning som er best for deg. Å igjen, kondolerer virkelig. Ta vare på deg selv❤️

Jeg ville beholdt, noe klær - men gjerne sydd om og gjort det til noe som er knyttet til gode linjer bakover til han. Jeg gjorde dette selv, og har ikke angret på det. Jeg har også et og annet plagg fra egen tid i alvorlig depresjon hengende - det bidrar til kontrast. Og ikke minst; en påminnelse hvor ok det er å tross alt ha følelser; en gave siden det svinger :-)

Og underforstått i teksten (håper jeg); føler med deg TS, og andre skribenter/lesere.

Min eksmann..og far til mine barn tok sitt liv i 2015. Jeg tok vare på en del ting..bilder osv. Lagt alt i esker på loftet..klarer fortsatt ikke å se på det uten å gråte..eller å være sint for det han gjorde mot sine barn. Uventet og uten forvarsel. Har aldri fått noe hjelp til å bearbeide sorgen. Jobber mye for å forsørge barna ( ikke rett på etterlatepensjon) og det hjelper meg faktisk..

Jeg kondolerer virkelig til dere alle egt. Jeg mistet broren min for 16 år siden snart, jeg har sleti en del med det. Men spesielt etter i høst når vi flyttet ut av huset å skulle gå igjennom loft å kjeller, hvor jeg fant gamle skolebøker, capser, og boksehansker etc. som han hadde når han var liten. Å det å måtte kaste ting jeg vet han har bært å det står navna hans på var det verste jeg har gjort for jeg følte jeg kastet en del av han… med tanke på at jeg ikke har så mye annet fra han.. men jeg mistet også fetteren min til selvmord i sommer som også har såret en del. Nå er vi bare halvparten av barnebarna igjen 3/6 å etter søskenbarnet mitt døde i sommer fikk pappa beskjed om at han måtte ta vare på meg for de kunne ikke miste fler nå… å det gjorde så vondt å høre fordi jeg har/gjør sleti mye selv…