Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Er jeg for mye?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Er jeg for mye?

des 27 2020 - 07:52
Jeg er 30 år. Har vært innlagt på akitpost for ungdom 4 ganger, b posten 1 gang, akutpost for voksne på lukket avd 1 gang, sigma nord i Harstad, arken kvinnekollektiv 2 ganger og p22 1 gang. Dette pga traume behandling og rus behandling for stoff å alkohol og sex avhengighet. Min partner har vært sammen med meg i alle år unntatt de 4 første behandlingene. I fjor ble det så ille at jeg velge for 4 gang ta overdose og ble innlagt på sykehus så akutpost på lukket så måtte jeg bo i nødbolig for en periode. Jeg kom inn på behandling men etter 7 sjanser på behandling ble jeg kastet ut og kom på en ren kvinne klinikk der hadde jeg en sprekk på alkohol som ente med p22 som er avrusning så tilbake på arken kvinneklinikken. På alle klinikker har ejg enten endt med ruse meg eller ha sex med med pasienter. Dette mente de var sex avhengighet at jeg bytter ut stoff og alkohol med sex. Min samboer ble tilbud hkelpt il forstå rusavhegigheten min og sex avhengigheten min men var ikke mottakelig for ta imot den hjelpen. Jeg kom ut av klinikk i mars hadde da vært 2 år og 6 mnd i behandling litt frem og tilbake. Jeg kom hjem og han slett med alt for mye informasjon som han ikke vite om pluss det han så på som utroskap, jeg har prøvd forklare at jeg ikke har hadd sex med andre fordi dem er ikke bedre, prøvd forklare at jeg byttet vekk kroppen min for stoff, klær, ting og annet, og at jeg har brukt sex for straffe meg slev og skade meg selv. Har forklart jeg ikke blir våt og ikkenytter det men han forstår ikke. Han viste ikke at jeg ruset meg. Har vært utsatt for overgrep flere ganger tilogmed når jeg var i Oslo i behandling og igjen for noen mnd siden var det en som prøvde vpdlta meg det resulterte i at han gav meg blåmerker, røde merker og fingrer meg og hodlt meg fast ie n bil. Jeg ruset meg to ganger på stoff og to ganger på alkohol siden ptsd min startet opp igjen. Ruskonsulenten min ble varslet da jeg feilet på rus prøver. Han har aldri gjennom de 14 årene vist om noe verken stoff eller lakohoo og i 15 år levde jeg dobbelt i kommunen uten at noen så det eller plukket opp signalene. Han sliter med all infoen, og forstår ikke at ejg aldri har villet være med andre men at det er en flykt fra meg selv og noe jeg ikke vil men har endt opp med. Han vil ikke mottatt hjelp fra folks om er utdannet og kan forklare han det for han emner det er frivillig og at andre er bedre en han. Jeg elsker han over alt og vil leve med han men jeg gjør alt han vil men har fått råd til sette grenser ovenfor meg selv siden jeg er i tilfrisknikg og må fokusere på emg slev og sette grenser for ikke ende opp med ruse meg eller ha sex med andre. Jeg forklarte han om overgrep forsøke gjerningsmannen voldtok ei annen seksuelt og han er anmeldt fra meg og henne å politiet har tatt han for andre saker, han sa han ble såret ovenfor meg at jeg ikke hadde fortalt om det jeg fortalte han om alkohol utslag på prøvene og det der. Det har resultert i at han sier jeg er veldig mye og at han vil det skal funke men han har låst seg. Ramser opp fortiden min, ting jeg har gjort, osv hver dag noe mine behandlere sier ikke er bra for meg da jeg må lære sette grenser og beskytte meg, lære bli kjent med en rusfri meg, lære kjenne på motgang og fremgang og lære finne ut hvem jeg er uten rusen. Men han minner me gpp ting jeg har ruset meg på før og som gjør ting tyngre for meg i min tilfrisknikg. Han stoler ikke på meg, han er sjalu, han vil sjekke telefon, sjekke hva jeg gjør på bade, spør heile tiden om alt, mistenker meg for alt, beskyld meg for alt, er bare sur på meg og sier ting som ikke er sant nå. Han kaller meg narkoman osv når jeg har vært i behandling for og ikke se på meg slik.
. Hva er det beste gjøre? Endre forholdet eller godta all driften han kommer med? Hvordan kan jeg styrke hans selvbilde? Er aldri vært slik at jeg har likt nytte vekk kroppen min eller har villet hadd sex med andre eller villet ruse meg. Mye av det jeg gjør et fordi jeg ødelegger for min egen fremgang. Når det går bra tuller ejg det alltid til. Har kjmept dette livet siden jeg var 6 år. Får det bare ikke til
Avatar

Hei

des 27 2020 - 08:33
Hei dette er komplekse ting.På den ene siden sliter du mye du ikke kan noe for men på den andre siden er jo dette tøft for han også å gå gjennom dette med deg.Det han må forstå er dette bunner seg i bunn og grunn traumer du har opplevd som har ført til alle andre ting slik jeg leser det her.Samtidig blir kjæresten din sjalu og mest sansynlig ikke skjønner sexavhenhigheten din el alkohol og legger mye på deg selv om alt dette henger med traumer og han blir fort sjalu og sjekker hva du gjør.Å kalle deg narkoman er respektløst og stygt.På noen måter så har han vært på dine karuseller lenge på andre sida så behandler han deg respektløst.Du må vise han at han kan stole på deg mest sansynlig handler det ikke om hans selvbilde men at han ikke stoler på deg.Dere har begge vært gjennom mye og han har vært gjennom dette med deg.Det han ser på utroskap og mistenker og ikke stoler på deg handler jo mest på grunn av traumeproblematikk og alt som fører med.Du må tenke slik enten bør han jobbe med å være med deg til disse behandlere og sette seg virkelig inn i alt dette kanskje dere bør prøve parterapi.Noen som kan hjelpe dere to til å finne ut av dette sammen.ellers så må du klare deg alene etterhvert uansett hvor vondt det høres ut.For hvis dere ikke finner ut av det så drar han el du.For meg så høres dette ut som det er stor kjærlighet her og dere har vært om dette lenge og holdt sammen.Du har tung baggasje på noen måter kan man jo forstå litt ting fra hans side også når du for eks er rundt med andre pasienter på sykehus selvfølgelig blir han sjalu og tror du går utro rundt men han skjønner ikke kjernen i dette hva det dreier seg egentlig om.Og det var respektløst å kalle deg narkoman.jeg tror han er frustrert og fortvilet og at han ikke vet hva han skal gjøre faktisk.Hvis dere skal få dette til å fungere må dere søke samtaler hos en profesjonell som par tenker jeg da.Parterapeut kunne jo vært bra el at han får god og mye informasjon fra dine behandlere men da må han være villig til å forstå alt dette.Tiltross alt dette at du har tung bagasje med traumer og at han faktisk også sier stygge ting når han blir frustrert så tror jeg dere elsker hverandre som har vært gjennom alt dette.Ikke gi opp nå.Men skulle du valgt den andre veien så overlever du nok det også.Du har overlevd så mye.Klem
Til forsiden