Hei må begynne med at ting går bra men sliter litt med vonde minner å hendelser i perioder beklager dårlig gramatikk å lang tekst .
Oppvekst bipolar mor jeg har så lenge jeg kan huske kranglet mye med min mor å vi har alltid hatt ett anspent forhold sånn jeg ser det så fort jeg fikk kjellerleilighet hjemme isolerte jeg meg omtrent dder for å skjerme meg selv fra henne når hun flyttet ut jublet jeg endelig var jeg kvitt henne det var en befrielse å endelig fred å få . så flyttet hun tilbake igjen å alt gikk i dass jeg var 15-16 år gammel hun flyttet deretter ut igjen og jeg besøkte henne sjeldent og tok sjeldent kontakt . hun tok mye kontakt jeg synes dette var ubehagelig fikk dårlig samvittighet tenkte jeg var fæl som ikke besøkte henne å at jeg ungikk å ta tlf når hun ringte til tider.
Hun kunne møte opp i huset til far satt i sofaen i kjelleren når jeg kom hjem uten at jeg visste det dette var ubehagelig jeg sa dette til far å han ga beskjed videre til henne .Den ene gangen Ikke mange dagene etter er jeg ute en tur far sender meg mld om at nå er hun her igjen så hvis jeg ikke vil treffe henne så må jeg bare vente med å komme hjem han gir lyd når hun har gått ,jeg kommer hjem får vite at hun har fått beskjed av han at hun må gå men hun nekter å gå han sier at hvis hun ikke går så ringer han politiet , hun går ut men ringer selv politiet å sier at han har slått henne og slikt.

Politiet kommer å merker nok at dette ikke stemmer å at hun er gal så de gir henne besøksforbud .Jeg blir sjokkert når jeg hører dette og redd forstår ikke hvordan det er mulig ? Menmen nå er det hvertfall lenge til jeg ser henne igjen å hun oppsøker meg hvertfall ikke mer tenker jeg. Dagen etterpå sitter jeg i bilen i gårdsrommet å kikker på tlf før jeg skal gå inn i huset jeg merker noen kommer gående bak bilen å blir med en gang redd for om det kan ver henne men nei det kan det jo umulig være , men så hører jeg lyden av helene på skoene hennes og blir redd sjokkert å forbannet det er hun som kommer.Husker ikke mer av denne episoden men ikke mange dagene etter dette kjører jeg ut gata og treffer hun der jeg stopper å roper mens jeg begynner å grine "hva er det du vil "? "ser du hva du gjør meg meg "? sier jeg. Hun er tydelig trist å lei seg mens hun sier jeg er jo mammaen din på en måte som indikerer på at jeg skal syns synd på henne å at hun er offeret oppi dette.Hun har vært med på å spre falske rykter om meg i familien at jeg er narkoman , har narkogjeld og er helt på kjøret både hun og familien vet godt at dette ikke stemmer pga jeg jobber så mye å er generelt veldig oppegående men å sende mld for å spør om det går bra med meg gjør hun ikke for så å skrive hun er så glad i meg og savner meg jeg kjenner på sterkt sinne men samtidig dårlig samvittighet føler jeg er den voksne av oss og at jeg er meget fæl som ikke "er der for henne" med å besøke henne oftere og holde kontakten. Når jeg først er på besøk å skal gå føler jeg hun er lei seg hun kunne finne på å si "åå skal du gå allerede " dette er fælt for meg.
Hun har fått beskjed om å ikke ta kontakt med meg for jeg vil heller kontakte henne om jeg vil å føler for det pga jeg trenger litt tid. jeg får absolutt ingenting utav å besøke henne dette er noe jeg gjør for hennes del. Det kunne gå en stund der hun overholdt det å ikke ta kontakt jeg har da merket at nå begynner jeg muligens å bli klar for å besøke henne igjen. Men alltid før jeg er klar er hun i forkant å tar kontakt det setter hele prosessen for meg tilbake til 0 igjen å jeg blir sur lei opgitt å får nok en gang dårlig samvittighet.Det hendte at jeg besøkte henne en gang vi skulle ha midagg vi to jaja jeg klarer å bite i meg noen timer hos henne tenker jeg som vanlig , så kommer jeg der å uten å vite det er leieboeren hennes der jeg blir sur å overrasket å tenker hva f gjør hun på denne midaggen her ofrer jeg meg for å besøke mor så er det en annen person der uten at jeg vet om det.
Denne personen er leieboeren til mor hun kommenterer rumpa mi å sier den er sexy eller noe lignende mens jeg står ved kjøkkenbenken jeg bryr meg ikke om dette men syns det er helt merkelig å si noe sånt , det viser seg senere at leieboer er narkoman , selger seg til gamle menn i bytte mot stoff å driver med dette i leiligheten til mor .
Mor skal på død å liv prøve å hjelpe denne leieboeren så antar at dette forsøket på å hjelpe pågår over tid. Etter denne midaggen gir jeg beskjed til mor om at jeg finner meg ikke i å komme på midagg om leieboeren skal vær til stede mor sier det er greit å jeg tenker at det får gå for denne gang det er vel ikke så mye galt i at det skjedde en gang. Men det gjentar seg ved en annen anledning jeg skal på midagg er leieboer der igjen.

Alle disse tingene kan kverne oppi hodet i perioder + vonde barndomsminner krangling , ut og inn av psyk. "jeg er frisk nå Sven jeg er så flink med medisinene ting har aldri vært bedre. Dette har jeg alltid blitt fortalt men ikke sett før i voksen alder at det stemmer absolutt ikke det er stikk motsatt å føler heller at det blir sagt for at jeg skal bli overbevist. Mormor og morfar har også sagt dette "hun har blitt mye bedre " .
Jeg avslutter med å si at det har aldri gått bedre med meg etter jeg kuttet kontakten med henne som var juli i fjor , har ikke truffet henne siden påsken 2022 men hovedproblemet er at jeg nå har blitt invitert til 75 års dag til mormor å tipper min mor vil være til stede å jeg går derfor ikke i selskapet. Denne invitasjonen satte igang ett kaos i hodet mitt " hva tenker mormor å morfar om jeg sier jeg ikke kommer "? hvis jeg går hvordan reagerer mor når vi treffes der ? grining å ekkel stemning og ubehag tenker jeg. Hvordan skal jeg takle dette er det jeg lurer på jeg ønsker jo at det går an å ha en form for kontakt men etter episoden med ryktene hun var med å spre sommeren 2022 har jeg fått helt nok og kjenner det kan ta lang tid veldig lang tid før jeg vil ha noe med henne å gjøre. Å hvorfor reagerer jeg så mye på en bursdagsinvitasjon ?

Du har gjort det rette med å kutte kontakten med din mor. Så foreslår jeg at du kontakter din mormor og morfar og spør om du kan komme innom etter at din mor har gått. Hvis din mormor og morfar er oppegående mennesker, sier de nok ikke nei til det.

Og så må du huske at du eier din egen samvittighet, ikke omvendt. DU er sjefen, og den har å gjøre som DU vil - ellers kan du slå den av - vil den virkelig det?