Jeg har nylig blitt kjæreste med en med bipolar type 1. Han er kjærlig, snill og morsom og behandler meg som en dronning. Han forteller meg alltid hvor glad han er i meg og er den beste mannen jeg har møtt.
Men nå vil han slutte på medisinene sine, fordi han føler seg så "flat", at han ikke klarer å føle og konsentrere seg osv. Som epileptiker har jeg gått samme runde med medisiner som han og prøver å fortelle han at jeg er bare starten som er vanskelig og at det kommer til å bli bedre. Han skal til legen i dag og snakke med de om det men jeg vil virkelig ikke at han slutte med medisinene sine. Han glemte å ta de bare en kveld og han gikk ifra å være seg selv til å si at han var så sliten og trengte tid for seg selv og at det ikke fungerte. To sekunder senere var han kjempe glad og sa at var glad i meg. Og dagen etter tok jeg det opp med han og da sa han at han ikke forsto hva problemet var.
Hvordan skal jeg få han til å fortsette å gå på medisinene? Og hvordan skal jeg takle humørsvingningene hans og det at han bare dytter problemene vekk?