Hei dere! Så glad for å ha funnet dette stedet.

Jeg har en kjæreste med bipolar lidelse type 1 og PTSD. (Vi bor ikke sammen). Han er imponerende nok sjeldent manisk pga. god selvinnsikt og erfaring med triggere og bruk av medisin.

Baksiden av den medaljen er at metoden hans for å unngå maniske episoder er

- å holde seg i sjakk ved å holde seg på den nedstemte enden av skalaen (gjennom medisiner)

- å heller risikere å bli tungt deprimert. manien er for ham uutholdelig å leve med.


Han er ofte sliten, og han er naturligvis ofte deprimert.

Han er også glad og sprudlende ellers bare så det er sagt, men spørsmålet mitt til dere angår hvordan dere er en god støttespiller for deres partnere når han/hun går i kjelleren?

Symptomene og situasjonene jeg fortsatt blir litt satt ut av (selv om jeg kjenner de godt) er når han blir

- generelt innelukka
- avvisende
- ikke klarer å se meg i øynene
- er eksempelvis rask ut døra
- ikke klarer å opprettholde en samtale
- svarer med enstavelsesord

Jeg har lært at å elske noen uten å i periodevis ha noen forventninger til vedkommende er viktig, så dette handler ikke om hva jeg forventer å få tilbake eller ikke.

Hvordan finner dere styrke og hvilke teknikker bruker dere for å være en god støttespiller, i tillegg til å ta vare på dere selv når partneren deres (eller en annen nærstående) er deprimerte/viser slike tegn?

Jeg er ikke støttespiller, men har bipolar lidelse. Jeg blir riktignok ikke manisk, men hadde lyst til å svare deg likevel. Aller først, så må jeg gi litt kred til kjæresten din som faktisk har klart å finne noen strategier og har selvinnsikt. Det er godt jobba. Så må jeg også si at det virker som du gjør mye for å være en god støtte. Du søker informasjon. Du har fokus på hva som faktisk fungerer og hva partneren din faktisk til, og du aksepterer at han ikke alltid klarer å gi alt. Jeg forstår godt at det er vanskelig for deg de gangene han lukker seg. Har dere snakket om det? Ikke med tanke på at han skal forandre seg, for det kan være vanskelig, men for at du skal føle deg trygg når det skjer? Kanskje kan det hjelpe at dere snakker om dette i de periodene han har det bra? Og kanskje har han noen forslag til hva du kan gjøre? Jeg håper noen støttespillere også svarer deg her inne. Husk at du også skal ha det bra. Det er lett å glemme seg selv når andre sliter, men husk at du og dine følelser også fortjener en plass.