Jeg har nettopp funnet ut av faren min er alkoholiker. Vi bor ikke i samme by, noe som har gjort at jeg ikke har merket dette tidligere... Men nå har han hukommelsestap, forvirring, mumling, og er tydelig påvirket noe som han ikke har vært før..

Hvis noen kommenterer så vidt på alkoholmengden, så blir han kjempe sur.. Han spiser ikke annet enn popcorn, knekkebrød med fårepølse og nudler..

Jeg vil ikke miste han i en alder av 23 år.. Hva skal jeg gjøre?

Jeg vet akkurat hvordan det føles, jeg sliter selv med en mor som er avhengig av alkohol og andre rusmidler. Det er mange ganger jeg ikke har forstått henne fordi hun er så ute på et eller annet. Det er dessverre ikke noe vi kan gjøre, annet en og prøve å snakke med de, og fortelle vår side av saken. Sånn som med mamma så har jeg nærmest gitt opp håpet, hun nekter å innse at hun har ett problem etter at hun har mistet alle ungene sine, uansett hva vi sier så går det ikke inn og hun mener det er alle andre som ikke forstår. Jeg har dessverre ingen gode råd, men kanskje det kan hjelpe deg å snakke med noen om det. Bare å skrive om du trenger noen.

Håper alt ordner seg!

Kjenner meg veldig igjen, spesielt det med at ingeting går inn og vedkommende vil ikke innrømme eller innse eller ha hjelp. I mitt tilfelle ligger det noe depresjon i bunn tror jeg, og jeg blir så fortvila fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal hjelpe. Hen blir bare sur hvis man viser man bryr seg.
Og så tenker jeg så mye på hvorfor hen har det så fælt. Og det går utover partneren hens også.
Hva kan Man gjøre for å nå inn og hjelpe?.