hva skal jeg gjøre - bare gråter. de jeg bryr meg om kaller meg for mye rart (dum, tom i hodet, ingen forstår hva jeg sier). når de ser jeg er lei meg sier de bare at jeg er sur og synes synd i meg selv, kanskje jeg er det, men jeg er så sliten, og når jeg ikke er på jobb gråter jeg bare, hadde det så fint med dem, men nå er alt bare svart. burde vite at jeg er alene og kan takle ting alene, ikke tro at jeg fungerer med andre - er et utskudd. ingen forstår meg, selv ikke min bror eller mine barn. de sier jeg overreagerer. kanskje det, men hva feiler det meg? noe har kanskje skjedd når jeg var liten, jeg vet ikke. derfor kan ikke leger hjelpe meg heller, for hvem kan hjelpe når man selv ikke vet hva som er galt - men skal livet være slik, at man bare gråter og sitter alene. er vel sant det de sier, at jeg elsker å sitte alene og synes synd på meg selv, men det er ikke sant, er sliten, vil bort fra alt...hva har jeg gjort galt???????

Høres ut som om du har en eller annen form for depresjon og/eller angst. Du burde oppsøke fastlege er mitt beste råd. Trist hvis du føler ingen tar deg på alvor og ikke sier oppmuntrende ting.

enig med Jesse Custer, men jeg synes også du bør be om psykolog. Kjenner jeg blir så provosert av de kommentarene du får fra omgivelsene, noen av dem har jeg også fått sjøl. Det viser bare at folk ikke forstår. Ingen kan si at du overreagerer, du er deg og har lov til å reagere på din måte, og blir du såret, så blir du såret, ingen kan si at du ikke har rett til å føle deg såret, når det er det du gjør. De bare gjør ting verre, når de sier slike ting, det er ingen oppmuntring til å få ting ut, men nærmest en beskjed om å holde kjeft og holde ting inni deg, og det er veldig ødeleggende. Få deg en psykolog som forstår og tar deg på alvor.

Gjerne en gestalt terapeut, det har jeg nettopp fått, og de har en litt annen innfallsvinkel enn andre psykologer, de bruker seg selg mer.

Lykke til!

det skal selvfølgelig være: bruker seg selv mer....

det kan være at når du begynner prate med noen, at det kommer fra ting.. ting du trodde du hadde glemt som dukker opp når du starter prate