Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

blitt mobbet hele livet

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

blitt mobbet hele livet

juli 3 2012 - 16:03
jente 20 år hhar blitt mobbet hele mitt liv på barnesklen og ungdomskolen pappa jar jeg ikke snakka med på 6år alle driter i meg :(( noen som vill være vennen min:)
Avatar

Re: blitt mobbet hele livet

juli 23 2012 - 01:26
Jeg vet hvordan det er å være ensom og mobbet hele livet, men du beskriver velig lite om opplevelsene dine og hvorfor du ikke snakker med faren din lenger...det kommer sikkerr noen venner etter hvert i livet ditt, du må bare liksom forklare problemene dine, slik at ting følest lettere og da kan det være mange dører som åpner seg når det gjelder venner
Avatar

Re: blitt mobbet hele livet

sep 1 2012 - 22:58
har selv blitt mobbet på både ungdomskolen og videregående så forstår meget godt hvordan du har det.
Lyspunktet mitt ble at når jeg kunne begynne å jobbe så kunne jeg selv velge hvor jeg ønsket å være (og ikke være). På skolen var man meget fastlåst.
Håper ting går bedre for deg fremover.
Avatar

Re: blitt mobbet hele livet

okt 14 2012 - 16:11
har selv blitt mobbet på barnehagen, barneskolen og ungdomsskolen. og skjønner virkelig hvordan det er. tenkte når det var tid for vgs at jeg skulle dra til en skole et stykke unna hvor jeg ikke kjente noen, og det gjorde jeg i håp om å få masse nye venner, men det jeg da ikke tenkte på var at alle minnene fra mobbingen satt igjen i meg selv om ingen av de var der, så mobbingen fortsatte da også der på 1 året. fikk meg "venner" ettethvert. eller en gjeng jeg var en del med da, men det ble liksom de og meg, ikke oss. ser på mange bilder de har tatt sammen (som tilogmed jeg tok for de), men var aldri spørsmål om jeg ville være med på de bildene. til og med russebilde (et fellesbilde) tok de sammen, uten at jeg fikk være med. så de var vist ikke slik venner jeg trengte likevell. og slik forsatte det resten av vgs. også tenkte jeg igjen, folkehøgskole var lurt, så jeg dro dit, og sørget for at jeg ikke kjente noen der. for å klare å begynne helt på nytt igjen, men slik ble det også her, gjengen + meg. om det var gruppeoppgaver så var jeg alltid den som sto utenfor. og fhs-året ble ikke slik jeg hadde håpet på, og tanken på å avslutte året var tilstede veldig ofte desverre, en jo, jeg hadde jo venner, men de kom aldri til meg, det var alltid jeg som måtte søke kontakt, og når jeg må gjøre det hele tiden så er det ikke riktig (ja, jeg veit, jeg må også ta kontakt, og det gjorde jeg, men når de ikke tar kontakt tilbake så føler jeg at jeg bare maser, og at de ikke ønsker å være med meg).
så var det høgskole som sto for tur. veldig usikker, men bestemmer meg for å satse en siste gang, og går det ikke da så dropper jeg alt. og har da ingen ting å leve for lengre. søker et sted jeg ikke kjenner noen (men det viste seg at jeg kjenner/veit av noen likevell, men det går fint), og fadderuken starter med en gang, og jeg finner meg ei supersnill jente som jeg nå velger å kalle for min bestevenn her. stoler helt på hun, og jeg veit at hun er lojal, og en riktig venn for meg. og jeg får flere venner som går samme som meg. og alt begynner faktisk å klaffe veldig bra. har aldri hatt kjæreste før, eller noen som har vist interesse, men nå er det vell kanskje ikke så langt unna at jeg faktisk kan si at jeg har kjæreste (håper jeg).

så det jeg vil frem til med dette innlegget her er at det erviktig å ikke gi seg, går det ikke første gangen, så lærer du av det, og går det ikke neste eller, så prøv en gang til (alle gode ting er tre). jeg bestemte meg for at dette er siste gangen jeg orker å starte på nytt, og går det ikke nå, så går det aldri, og da gikk det faktisk ganske bra :) så jeg vil anbefale dere som sliter med mobbing og selvbilde til å oppsøke helt nye steder, velg deg en høgskole hvor det er helt nye folk (gjærne annet sted enn i nærheten av der du bor), og begyn på nytt, men da er det også veldig viktig at du er engasjert selv, og ønsker å klare det. for ellers så blir det vanskelig. jeg veit jeg, at er det mulig for meg, så er det mulig for alle sammen, for jeg satt også med den umulighetsfølelsen, og følte at ingen ting virket, ingen ting ble som det skulle. helt til for noen måneder siden.

nei jeg er ikke kvitt alle plagene mine, sliter fortsatt veldig med det sosiale, og selvskadingen er der fortsatt, og tankene. og jeg sliter nå veldig med at jeg føler jeg ikke fortjener å ha det bra, og derfor straffer meg selv med selvskading (er andre ting også da). og tankene på at jeg ikke fortjener dette, er veldig sterke. men jeg prøver å overvinne de også. men det er virkelig vanskelig. + alle minnene fra barndommen min som jeg aldri har fått bearbeidet sliter veldig i topplokket. så jeg har langt igjen før jeg er kvitt alle problemene..

men jeg sier det igjen. jeg er sikker på at alle her klarer det om de bare vil. en må bestemme seg, og gjennomføre det, og ikke gi opp etter første forsøket. jeg snakker etter erfaring.
stå på alle sammen :D
Avatar

Re: blitt mobbet hele livet

okt 14 2012 - 16:32
Jeg har også opplevd mobbing, så veit åssen det er, har også lite med venner, og er for det meste bare for meg selv
Avatar

Re: blitt mobbet hele livet

okt 14 2012 - 22:14
Til ensom jente søker venninner: Hei! Du kan gjerne legge meg til som venn :) Jeg har ikke så alt for masse erfaring med det å bli mobbet (men litt var det jo iblant), men jeg har alltid vært utenfor på en måte. Er for tiden ensom og jobber meg gjennom en helberdelsesprosess, da jeg ble utsatt for incest som barn og har gjemt det i bakhodet frem til nå.
Legg meg som sagt gjerne til, jeg er 23 år og jente, og vil gjerne ha flere å snakke med :)
Avatar

Re: blitt mobbet hele livet

okt 15 2012 - 12:52
Hvordan går det med deg?

Jeg ble også mobbet fra barneskolen og ut VGS- og jeg hadde et dårlig forhold til min far

Jeg er 30 nå og fikk mine første ordentlige venner da jeg begynte og studeres jeg var 19 jeg kunne endelig flytte bort fra bygda og velge venner og mennesker som var glad i meg og som jeg lo mye med. Ikke falsk latter. Ser det er flere m denne opplevelsen. Det løser seg, selv om ingen skulle gå gjennom 12 år med mobbing og uten venner!!!
Til forsiden