Hei

Når det gjelder fysisk mobbing er det lett å bevise/ oppdage. Skjult mobbing derimot som bla bli unngått og oversett er jo mye vanskeligere her.
Føler meg mange ganger å bli holdt utenfor og unngått. Lurer på hvordan man kan fange opp det og bevise det. Noen som har erfaringer?

så leit å høre at du føler at du blir stengt ute og slikt. jeg vet veldig godt hvordan det er. ble selv utsatt for psykisk mobbing gjennom hele grunnskolen. og det er ikke noe moro. jeg har desverre ingen gode tips til hvordan du kan få bevist det. eventuelt om det er gruppeoppgaver på skolen, og du stadig blir sittende igjen aleine uten gruppe etter at alle har valgt grupper. om det hele tiden skjer, så må jo lærerene se det. men desverre. det er ikke sikkert. ellers så må du bare prøve å snakke med lærerene, og gjøre de oppmerksomme på det. så kanskje de ser litt bedre etter, og klarer å fange det opp. jeg vil ijvertfall anbefale deg å snakke med noen voksne på skolen om det. så de er oppmerksom på det. og kan følge bedre med, og fange det opp på den måten. jeg har ingen andre bedre ideer på det. desverre. da jeg selv aldri ble hørt, uansett hvor mange ganger vi sa i fra. håper det blir en slutt på dette, og at du slipper å oppleve det mye lengre. for dete r forferdelig, rett og slett.

Rekn ikkje med at det går an å bevise noko. Snakk ope om det, men du vert nok halden utanfor likevel. Eg måtte også leve med slikt gjennom grunnskulen.
Prøv å sjå om der er andre som er utsette for slikt. I så fall vil dei kanskje ikkje innrøme det.

Husker jeg ikke merket selv at jeg ble mobbet. Det var liksom sånne små hint om at jeg var mindre verdt. De snudde ryggen til meg, flyttet pultene sine bort fra min, dyttet meg overende og lot som det var et uhell osv. Som sagt visste jeg ikke selv at dette er mobbing. Heldigvis ble jeg trodd med en gang noen fikk vite det, og da hadde jeg ikke engang sagt i fra om at jeg ble mobbet. Jeg hadde bare sagt i fra om at jeg ikke likte å være på skolen fordi ingen vil ha meg der, men det var ikke slik at jeg tenkte de var slemme mot meg.

Det samme skjedde i en periode på videregående. Elevene var da 18 år gamle og burde etter min mening vært mer voksne, men det var de visst ikke. Satte jeg meg ved et bort i kantina, flyttet de seg til et bord lenger unna. Ble jeg satt på gruppe med dem når vi skulle ha gruppearbeid, gikk de ut for å røyke og ble ikke med på å jobbe, men neste dag hadde de gjort oppgaven hjemme uten å ta med meg, og klaget til læreren for at jeg ikke hadde vært med. Det er så mange måter å utføre slik mobbing på, og jeg mener egentlig at dersom du har en vond følelse av å være på skolen, så er det noe som er galt og noe som må forandres, beviselig mobbing eller ikke.

Kjenner nokre som har ulike problem. Kan godt vere at det har kome av slike ting som skjult mobbing. Det går ikkje å nøste seg tilbake til starten på problema, eller å spørje dei ut om grunnen. Det beste er å ikkje høyre for mykje på alt negativt prat om desse uheldige personane. Heller prøve å møte dei på ein positiv måte.

Det med mobbing på skoler, har endelig blitt et tema skolene endelig kan face at de har problemer med. Noen skoler prøver enda å bagatellisere problemet. Fordi de kanskje ikkehelt vet hva de skal gjøre, det krever for mye ressurser og omveltninger. Ja de tenker kortsiktig. Eller skyver problemene foran seg, eller over på andre.
Mobbing skjer ganske risikofritt sørgelig nok. Det får ikke nok konsekvenser for de som utfører mobbing.

I mitt tilfelle, ja jeg spurte feil person om hjelp. En voksen. Ikke vart det bedre, heller mye verre. Mobberne fikk 'tilsnakk' og beskjed om å vere 'greie' det var liksom alt. Situasjonen vart ikke bedre. I timer kune han liksom si; hva godt kan vi gjøre for deg idag da? Og var sarkastisk på alle måter.

Mitt råd er: foreldre, tanter, onkler, nabo, politi om nødvendig. Søk hjelp der først. Det er alltid noen som vil sette foten hardt ned for å hjelpe deg.

Viktigst av alt, du må ikke tro at ting går over om du selv smiler og er bare hyggelig mot mobberne, for det var jeg. Inni meg gråt jeg. Hver dag var et helvete å komme igjennom.
Og du må ikke la noen miste troen på deg selv.

Nesten halvparten av ungene på grunnskolen min ble mobbet på grunnskolen minoftest ved utfrysning og sleipe kommentarer.
Å snakke med foreldre og lærere hjalp ikke, for noen. Drt var foreldrene til mobberne og skolens illusjon om at alle var så snille mot hverandre, some gjorde at det kunne fortsette. År etter år etter år...

Prøv å snakke med helsesøster. Hun har taushetsplikt, og kan ikke engang snakke med lærerne uten din tillatelse. Hun kan også gi foreldrene dine råd til hvordan de skal håndtere saken, og lærerne også.

Se etter om en av lærerne dine har en god porsjon med sunn fornuft, og legger merke til når eleven ikke samarbeider på en god måte. En sånn lærer kan være til nytte, de andre er det sannsynlig at vil gjøre saken mye verre.

Be om å få se resultatene fra elevundersøkelsen ved skolen din. Det er ikke usannsynlig at andre blir mobbet eller krenket på samme måte som deg. Sammenlign resultatene med resten av landet.

Ta opp saken med elevrådet om du tør/de er til å stole på. Hvis ikke, så kan du be foreldrene dine kreve at elevundersøkelsen og mobbing på skolen din diskuteres i skolemiljøutvalget. De må i såfall gå gjennom FAU eller foreldrerådet. Du kan også kreve at elevrådet tar opp saken, men det kan hende at klassen din stemmer ned forslaget før du når å få den opp i elevrådet. Foreldrene har mer makt og virkemidler her, dessverre.

Du kan også spørre kontaktlæreren din eller rektor om at mobbing og elevundersøkelsen blir tatt opp som tema, skolen har også mulighet til å ta opp saker i skolemiljøutvalget.

Hvis ingenting hjelper, i det hele tatt, prøv å finne en fritidsaktivitet hvor du møter andre enn bare medelever fra skolen. Gode venner utenfor en skole med mye mobbing, kan redde livet på unge mennesker.

Du kan også gjøre som mange andre, og lære sarkasme og et kynisk menneskesyn. Det gjør deg ikke snillere eller lykkeligere, men å se ned på mennesker kan hjelpe deg å komme igjennom skolen med livet i behold.

Er det mobbing når en eller flere personer sender stygge blikk, og forakt til en annen person?
Tenker da på skjult mobbing?

ja, det er mobbing. det er stygg mobbing.

Ja og nei..
Det blir feil å komme med løsninger. Det er også lett å si bare gå. Ikke bruk energi på dem som ikke vil deg godt i livet. Jeg har det på samme måte. Men jeg er fedd up med falske venner. Da er det min personlige mening. Heller være venneløs og ensom alene enn å ha såkalte venner som viser seg å være falske og gir deg følelsen at du ikke er velkommen. Du er ikke alene. Bare å ta kontakt. :-)

Hei jeg har startet en blogg der jeg prøver å sette litt ord på følelsene mine rundt helt vanlige ting, og andre ting som f.eks. min ensomhet, og hvordan jeg blir utestengt av så og si alle på skolen min. Håper dere kunne tatt dere tiden til å kanskje ta en titt :)
Jeg håper det kanskje kan hjelpe andre å se at jeg er i samme situasjon som dem, derfor vil jeg veldig gjerne at den kommer ut til mennesker.

http://holsi.blogg.no

La akkurat ut et innlegg om dette, hvis du vil ta en titt!