Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Fortell din mobbehistorie!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Fortell din mobbehistorie!

okt 10 2011 - 23:23
Jeg så nettopp programmet ”Det blir bedre” på tv3. Episoden jeg så handlet om 2 stykker som var blitt mobbet. De fortalte sine historier, og sammen skulle de holde en apell som skulle fronte mobbing. Klarte ikke å se episoden ferdig, kjente det ble for sårt. Jeg har aldri fortalt noen min historie. Ikke detaljert. Vet ikke hvorfor jeg ikke sa i fra hjemme eller på skolen. Lurer i ettertid på hvordan lærerne kunne unngå å se det.
Jeg klarer ikke å huske når eller hvordan det begynte. Men vet at jeg hadde en del klær med hull på armene, fordi jeg bet på de når jeg ”datt” ut i timen (nå ser jeg det var uroen fra uoppdaget ADHD). Det ble da snappet opp av flere i klassen, og særlig guttene kalte meg ”Tøydukke Anna”. Hver fredag var kommentaren: kos deg med tøyskyllemiddel i helga da, tøydukke Anna. De så nok jeg ble sint, men jeg gråt aldri for det. Aldri foran de! Men siden jeg ble sint så fortsatte de. Hver gang læreren måtte ut av klasserommet fikk jeg høre det. Det var ikke hver dag, men i perioder. Jeg har hørt at jeg alltid byttet venner. Jeg tenker at det var fordi jeg måtte være hos de som godtok meg. Jeg var mye sammen med ei som også ble mobbet. Mine ”mobbefrie” dager var hennes mobbedager.
En gang hadde jeg fått nye slipperser. Det var Reebock, og jeg var veldig stolt. De skulle bli inneskoene mine på skolen. 1 uke etter fikk den populære i klassen like. Alle sa da at jeg hadde hermet etter henne. Når noen fikk seg noe nytt etter det fikk jeg ofte høre: pass deg så ikke sandra kjøper likt. Jeg sluttet da å bruke mine slipperser på skolen.
Jeg hadde aldri en fast gjeng på barneskolen. Det varierte hvilke jenter som ”hev” seg med på mobbingen, og dermed varierte det hvem jeg var sammen med.
Det skal sies at jeg ikke ble mobbet hver dag. Det var i perioder. Men det gjorde det ikke lettere. Jeg sa heller aldri i fra. Han som var ”hovedmobberen” hater jeg ennå den dag i dag.
En gang var vi på overnattingstur med klassen på en hytte. ”Trenden” med hun spør på deg var i full gang. Jeg holdt meg på rommet den kvelden. Jeg viste ingen av guttene ville være med meg, og jeg trivdes ikke med de heller. Men man føler seg jo litt utenfor.
Pappa hadde alltid masse biler i hagen. Dette var hans jobb, hobby og lidenskap. Det ble jeg mobbet for. De sa jeg bodde på en skraphandel.
Jeg gruet meg utrolig mye til ungdomsskolen, for jeg var redd for at alle mobbe-elementene skulle bli med videre. Det ble de ikke, men det ble ikke bedre av den grunn. Jentene fra barneskolen viste jeg var den svake, den som ble sint og den som godtok drit. Den første perioden i 8 var jeg mye sammen med ei som kom fra en annen skole (og en del andre fra ei anna skole igjen). Jeg ble med henne på ”klubben” på gamle stedet hennes og lånte da en genser av henne. Vi sminket oss på bussen og det kom da en flekk på genseren. Hun lo og sa det ikke gjorde noe. Jeg tok den med hjem og skulle vaske den. Flekken gikk ikke vekk. Jeg husker ennå den kvelden, hun ringte og ringte og ringte. Jeg satt på familiemiddag, vi hadde besøk av pappas fetter. Hun skrev meldinger at hun og ei anna ville møte meg for de trengte å snakke pluss at hun skulle ha genseren sin. Til slutt måtte jeg bare ta genseren å gå ned. Det var høst og mørkt. Da jeg kom halvveis ned til henne, kom hun, ei anna og en fyr gående mot meg. De tok meg med lengre ned i veien og begynte å si at jeg måtte betale for genseren. Jeg sa jeg skulle gjøre det når jeg hadde fått penger. Da begynte gutten å dytte og slå, mens jentene skrek at jeg ødela tingene deres. Til slutt så jeg mitt snitt til å løpe fra de. Jeg husker jeg løp alt jeg hadde opp mot kiosken. Men gutten var kjapp, tok meg igjen og dyttet meg inn mot fjellet. De sa jeg bare kunne glemme å gå hjem før de hadde fått penger. Jeg hadde bare 100 kr på meg, som jeg hadde fått i gave av pappas fetter. De sa jeg kunne betale den for å få gå, og så betale genseren senere. Jeg gav de 100 lappen og fikk gå hjem igjen.
I et friminutt på ungdomsskolen satt jeg og to venninner og snakket om når vi ble voksne. Da sa C at hvis vi tre fikk barn sammen så ble hennes og mine mest like, for I sine ville bli nerder. Jeg lo og sa enig. Dagen etter når jeg kom på skolen var alle jentene sinna fordi de sa jeg hadde slengt dritt om I sine fremtidsplaner. Men stemningen løsnet litt. Vi satt i gangen det første friminuttet der, og så var det noen som sa noe moro (eller noe sånn) så alle lo. Jeg husker jeg løftet en arm og skulle slå meg på låret når jeg lo. Jeg bommet og traff en annen sitt lår. Alle ble stille, så på hverandre og lo. Senere den dagen fikk jeg meldinger om at jeg kunne skrinlegge vennskapet til I og C på grunn av drittslengingen. Jeg møtte opp på skolen dagen etter, og alle jentene var kjempe sinna. Jeg husker ei ropte mot meg når jeg kom i gangen: - Se der kommer hora jo. Hun snakker dritt om andre og i tillegg er hun lesbisk, for hun tok C på låret i går. Alle lo. Jeg snudde og gikk hjem.
Jeg tror jeg løy om sykdom i 2 uker eller noe rett etter det. Jeg turte ikke gå på skolen, orket ikke møte det jeg ville møte. Jeg husker jeg lå på sofaen og sjekket mulighetene for å flytte over til steinerskolen. Men mamma viste ikke hvorfor jeg var syk, så hun ville så klart ha meg tilbake på den vanlige skolen. Når jeg kom tilbake hadde ting roet seg og jeg fikk gå i fred.
Da jeg kom tilbake fikk jeg være sammen med Helle og 4 jenter til. De vennskapene reddet meg. Jeg valgte vekk den ”kule” gjengen (og ei venninne jeg hadde hatt siden barnehagen), fikk meg nye venner og fikk være i fred! Så fra slutten av 8 eller begynnelsen av 9 kl fikk jeg fred.
Til forsiden