Gjennom hele barndommen, ( barne og ungdomskolen ) ble jeg mobbet både fysisk og psykisk. Slått og sparket, og skjelt ut, og blitt kalt ting jeg ikke unner min verste fiende. 10 lange år pågitt d..

I den senere tid har jeg blitt diagnosert både med angst og depresjoner. Sosial fobi og agorafobi.. og jeg har et ekstremt humørsvigningsfall også. Bare å knipse omtrent så skifter jeg humør, og jeg kan bli rasende. :( . Jeg sliter med stadig tilbakevendende mareritt, våkner dyngblaut, og skjelvende, og hatt mareritt som har ført meg tilbake til barndommen, jeg har traumer rett og slett...

Jeg har vært gjennom diverse behandlinger, og i tliegg vært medisinert i 5 år.

hvordan i alle dager skal jeg noen gang klare og slå meg til ro, og legge det bak meg :(

trist å høre at du har hatt det så tøft i oppveksten din. ble selv mobbet (da stort sett psyksik), og det er noe av det tøffeste et barn kan oppleve. og spessielt da når det pågikk så lenge. du skulle nok ha fått hjelp for lenge siden, før det ble så ille som det er nå.
skjønner det slik at du har hjelp? og det er fint.
det er vanskelig å legge slikt bak seg, og det er noe som må jobbes med hele tiden. omtrent 24/7. det går ikke ann å ta en pause fra den jobbingen omtrent. det er en heltidsjobb bare det. det du trenger er å få bearbeidet opplevelsene trur jeg. få snakket om de, og fått hjelp fra en profesjon til å få lagt det bak deg (psykolog, psykiater, psykiatrisk sykepleier, eller noe i den duren).

det som ihvertfall er sikkert, er at jeg tviler sterkt på at det er noe galt med deg. det er ikke din feil at du ble mobbet. men det er desverre slik at noen unger må mobbe andre, for å føle seg bedre selv, og det blir et press på resten av klassen/skolen, og det forventes at de skal være enig med de som begynte å mobbe. det er virkelig trist. og at ikke skolene gjør noe med det.

du skal ihvertfall vite at du ikke er aleine om å ha blitt mobbet. det er beklagelig nok alt for mange som har opplevd det. og det er som du sier. unner ikke min værste fiende noe lignende. for det er faktisk så ille. og det kan ødelegge et liv helt. håper det ordner seg for deg ette hvert :)

Ja det er til tider veldig slitsomt. Mye opp og nedturer her i gården iallefall. Har hatt en uke nå blant annet, der jeg kun har sittet inne og ikke gjort noe som helst. Først i morrest våknet jeg med positiv tankegang igjen. Håper bare den varer en stund nå, i og med at det er Jul og alt. Vil ikke ødelegge julestemningen.

Jeg har psykolog, og har vært på mange behandlinger, men ingen har forsåvidt hjulpet. Jeg driver med kongitiv terapi, og jobber 24 timer i døgnet med å tenke positivt, men noen ganger så får man dessverre en kraftig nedtur. jeg venta egentlig bare på denne her, så nå får man bare se hvor lenge denne oppturen her varer...:/