Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Er åpenhet om mobbing alltid bra?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Er åpenhet om mobbing alltid bra?

des 28 2020 - 09:09
Hei

Jeg har den siste tiden tenkt litt. Julen for meg er alltid sår, for følsen av ensomhet gir smerte. Selv om jeg faktisk ikke er helt alene, jeg har en utrolig snill, forståelsefull samboer og god familie. Likevel kjenner jeg på ensomhet fordi jeg har lite nettverk. Jeg ble hele grunnskolen mobbet, for meg ble det verre da jeg startet på ungdomsskolen. Jeg har følt meg verdiløs i mange år. Tenkt jeg har vært umulig å elske eller like, siden jeg ikke er pen nok, tynn nok eller sosial nok.

Det rare er at jeg når mobbingen foregikk, aldri da så på det som mobbing. Jeg gruet meg til hver dag på skolen, men tenkte det var vanlig så jeg dro. Jeg viste ikke da hva som var okei oppførsel mot meg og ikke, det sliter jeg forsatt med i dag. Selv om jeg kan kjenne på ubehag når noen sier eller gjør noe vondt, feier jeg det bort i hodet mitt som bagateller, men på innsiden blir jeg enda mer sår.

Jeg tenker ikke særlig mye på det som skjedde da. Jeg har kommet meg videre og ser mer på det som en erfaring som har formet meg. Jeg ville f eks aldri selv gjort det mot andre.

For noen uker siden bestemte jeg meg å lage podkast. Jeg tenkte det kunne være gøy å dele min historie. På første episoden fikk jeg mange gode tilbakemeldinger om at flere bekjente venner på Facebook syns det var bra, en god balanse, og fint at jeg valgte å dele. Etter hvert har jeg også fått negative og det fikk meg til å tenke, hvor åpen skal man være?

En tidligere venninne av meg skrev en lang hatmelding om hvor grusom jeg var. Jeg ble slått ut og sengeliggende i flere dager.

En annen valgte å skrive et blogginnlegg om meg, om at "Du har dem som dytter sin egen smerte på andre. Og blir liggende der i sin selvmedlidelse." Før hun la til at hun derimot var ikke noe bitter, for hun viste jo at det ikke var henne det var noe galt med, da hun ble mobbet.

Avatar

Veldig bra refleksjon

des 28 2020 - 10:48
Hei, enig med deg mtp at også jeg ville stilt meg det samme spørsmålet. Og trolig mange flere også. Derav er det åpenbart at det er relevant for mange. Og interessant for mange.

Noen har vel blitt «avkledd» og føler seg truffet og derav litt skam kanskje. Og andre har kanskje isolert og lagt unna sin mobbing, og får da åpnet opp igjen med din blogg. På lang sikt for deg og andre var det bra du gjorde dette; bloggingen om mobbingen.
Avatar

Hei

des 28 2020 - 12:49
Det var modig det du gjorde men herregud at tidligere vennine av deg skrev hatmeldinger er det mulig.Dessverre er det slik når man åpner seg for mye og blir sårbar så er det lettere for noen å oppføre seg slik og da kommer det spørsmålet du stilte at alt har sin pris på en måte.Uansett hva man gjør har det sin pris.Det er flott du fikk mange gode tilbakemeldinger.Personlig mener jeg uansett hva vi gjør blir man aldri kvitt mobbing.Ondskap er ondskap.mennesker er mennesker.Jeg er ikke optimistisk når det gjelder at det med mobbing blir bedre.Ser ikke ting er blitt bedre siden jeg gikk på skolen.Flott du var modig og turte å gjøre det selv om det har sin pris.
Avatar

Re: Er åpenhet om mobbing alltid bra?

des 28 2020 - 13:34
Ja, det er nettopp det jeg tenker på: hvor mye bør man del og til hvem?

For min del tror jeg at jeg fremover vil være litt anonym sånn på Facebook og Instagram. Så kan jeg heller åpne meg opp i dagbok, samboeren min og min familie. De som tåler å høre på smerten jeg har- uten å døme eller komme med noen andre kommentar.

Selv syns jeg det var sårende at hun som valgte å skrive det blogginnlegget. Ingen andre enn meg selv vet jo hva jeg opplevde eller hva som skjer på min innside. Syns det var litt empatiløst, men kanskje jeg har høye forventninger?

Hun som skrev hatmeldinger, det hadde jeg nesten regnet med. Hun har alltid kristisert meg, men mest bak ryggen.
Avatar

Re: Er åpenhet om mobbing alltid bra?

des 28 2020 - 13:50
Er det ikke like greit å ha fått røyket ut reven fra hula også da ? Dvs at begge; hatmeldingen og bloggangrepet har avslørt seg og erkjenner med det både angrep på deg nå OG tidligere mobbing. Så slipper man å skule på hverandre lengre, og det er da også synlig for andre. Empatiløst; klart. Men trolig et forsøk på å motstride faktumet du skrev. Men greit å trekke seg litt unna sosiale media ja, vær med folk du har støtte i isteden. Sosiale media er jo noe glattpolering og markedsføring uansett. Men; det er ingenting som funker så godt som ærlighet - noe du har gjort.
Avatar

Re: Er åpenhet om mobbing alltid bra?

des 28 2020 - 14:14
Hun jeg fikk hatmeldingen fra har jeg ikke sett på lenge, kanskje år? Så ble overrasket over at hun oppsøkte ting jeg gjorde. Hun andre, har jeg følt bare er der på "god værs dager". Div jeg lytter på det hun har på hjerte, uten å dømme eller kommentere. Hun har fortalt meg mye om hennes problemer. Så valgte jeg å vise hatmeldingen jeg hadde fått. Hun ga meg ikke den støtten jeg trengte, sa bare "jaja, alle kan gjøre feil". Som at det var min feil at hun første angrep meg? . Og neste gang vi traff hverandre spurte hun ikke noe om hvordan det gikk, bare la ut om seg selv. Jeg fikk nok. Jeg trengt tid og blokker henne. Da kom det blogginnlegg frem. Veldig rart, men på en måte godt. Da vet jo at jeg ikke tok feil: det var ikke ekte.

Det er kanskje en ting jeg sliter med etter mobbing: å tro på andre mennesker og hvordan intensjon de har. Hva tenker dere om det? Er det å være bitter?

Om noen uker starter jeg igjen til psykolog. Da har jeg jo mye å dele. Det er kanskje en mye større trygghet.

Jeg syns de som velger å stå frem akkurat slik de er og med den sanne historien er tøff! For det har jo sin pris.

Tenker litt på boken "min kamp" av Knausgård. Han sa til avisen at han ikke forsto hvorfor folk var så redde for sannheten. Det er et godt poeng, syns jeg. Hvorfor er man så redd for ting man faktisk har sagt og gjort skal komme ut?
Til forsiden