I dette forumet er definisjonen på mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier og gjør ubehagelige ting mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Vanskelig for å forsvare seg... La oss pløye litt dypere inn i dette. Jeg har selv opplevd mobbing, og jeg har pratet med andre som har opplevd det. Jeg ser mange likhetstrekk. Og for å ta min egen historie; før jeg ble utsatt for mobbing hadde jeg selvtillit, og jeg var ikke redd for å ta igjen og si de som mobbet et alvorsord. Men hva gjør du, om det gjentar seg på nytt og på nytt, andre blir redde for å være venner med deg fordi mobberne har plukket seg ut deg, og du opplever at det bare sprer seg og blir verre når du tar igjen? Du blir stående igjen helt alene, og jo, da er det ikke et spørsmål om å forsvare seg lenger, det er et spørsmål om å overleve. Når du tar det opp med lærere, og de bare trekker på skuldrene og lar det skure og gå...Og mobbingen på nytt blir verre fordi du får høre at "jasså, du har sladret nå". Det jeg vil si er at det ikke alltid er et spørsmål om manglende evne til å forsvare seg fra mobbeofferets side, men at mobbingen kan gjøre at man til slutt bare ønsker å gjemme seg bort og gjøre seg mest mulig usynlig. Visst forsvarer man seg ikke lenger når man ser at det eneste som virker er å late som om man ikke eksisterer. Man glir også bare dypere og dypere inn i depresjon og håpløshet. Hvor mange psykiske lidelser kunne ikke samfunnet vært spart for om politikerne, lærere og voksne generelt hadde tatt mobbing på alvor og gjort sitt beste for å utrydde det? Hvor mange hadde ikke sluppet å bli ødelagt for livet? Dette skulle da absolutt være et aktuelt tema å engasjere seg i for politikerne også? Det er snakk om ødelagte år, og i verste fall et ødelagt liv. Og for å se på den økonomiske biten: - Hvor mange penger koster det ikke samfunnet? Medisiner, trygdeutbetalinger, behandlinger og sykehusopphold.
Slik jeg ser det er mobbere mennesker som mangler sosiale antenner og normal folkeskikk. Ta mobberne, og få bukt med dem! Eller, ta det i det minste mobbing på alvor, om du er lærer, foresatt eller er høyere opp i systemet. Om mobberne ikke skal få noen irrettesettelse, la i det minste barnet/ungdommen få skifte skole eller få privatundervisning! Jeg lover at det blir billigere enn de tidligere nevnte utgifter. Det er ren og skjær galskap at barn og ungdom skal måtte tvinge seg til å holde ut en skolehverdag med mobbing og trakkasering. Faren med ikke å ta mobberne, er at de da vil vende seg mot noen andre. Ofte har folk spurt meg: -"Hvorfor ble du mobbet?" Jeg svarer tilbake: - "Trenger det å være noen grunn?" Alt som er nødvendig, er at du sier noe litt dumt første skoledag( som du angrer og angrer på senere, og som desverre har gitt et feilaktig inntrykk), at du skiller deg ut ved å tørre å si meningene dine( som ikke faller i smak hos noen som vil markere seg), eller ganske enkelt at du har en venn som blir mobbet, og at mobbingen sprer seg til deg når du forsvarer vennen din. Det såkalte "ikke mobb kameraten min" fungerer ikke så godt i praksis, selv om det høres vakkert ut....Desstuen bidrar det til å skape holdninger som om det er barna og ungdommene selv som skal ordne opp... Men dette mener jeg absolutt er noe de voksne skal ta ansvar for og ordne opp i. Det blir et for tungt ansvar for barn og ungdom å ordne opp i alene. Som medlemmer av en institusjon under staten mener jeg at barn og ungdom skulle ha krav på offentlig beskyttelse og trygghet innenfor disse. Egentlig skulle det være en selvfølgelighet. Er ikke det bare rett og rimelig? Og til slutt: Kjære politikere, husk at det vil bli billigere for dere å sette inn tiltak der mobbing forekommer med det samme, enn å betale ut til de nevnte senere. Og etter min mening skulle mobbing vært en politisak.
Mobbing er vold, hvordan vi enn vender og vrir på det. Og blir det ikke satt inn øyeblikkelige tiltak snarlig, er jeg redd for at antallet uførepensjonister og psykisk syke i Norge bare vil fortsette og øke.

"... andre blir redde for å være venner med deg fordi mobberne har plukket seg ut deg, og du opplever at det bare sprer seg og blir verre når du tar igjen? Du blir stående igjen helt alene, og jo, da er det ikke et spørsmål om å forsvare seg lenger, det er et spørsmål om å overleve. Når du tar det opp med lærere, og de bare trekker på skuldrene og lar det skure og gå..."

DET ER AKKURAT SÅNN DET ER!

Kunne ikk sagt det bedre selv!!!!!!!
Kunne ikke vært mer enig i resten av innlegget ditt! Og ja, "ikke mobb kameraten min" funker JÆVLIG dårlig. Til slutt blir du mobba selv, og boikotta og ignorert av kameraten du redda.

Når de setter fokus på sånt på skolen, er det ingen som tar det alvorlig uansett... Det er bare morsomt. Lærerne er ikke flinke nok. Folk er drittsekker.
Sånn er det bare.

Det er de som blir mobba som får straff for det og... med 1000000 timer fravær og dyre psykologtimer.

Mobbing er en del av hverdagen. Slik har det lenge vært og slik vil det være i lang tid. Det finnes nok mange grunner til hvorfor det forekommer og det er nok lettere å snu ryggen til enn å ta tak i problemet. Jeg ble mobbet på skolen selv men trodde at det bare var slik det skulle være. Jeg fikk et helvete om jeg gjorde motstand eller sa noe tilbake. Det ble ikke slått ned på ting som skjedde i mot meg. Dette har resultert i at man ikke har noen ryggrad igjen og er generelt nervøs for mennesker. Såkalt agorafobi.
Det gikk en stund å ignorere hele greia men det har kommet snikende på med årene.

Er nok ufattelig mange som blir merket for livet etter "uskyldig erting" som de er så flinke til å kalle det. Ta å si de samme tingene til en lærer dag ut og dag inn... Det blir andre boller. Er det plutselig alvorlig bare når det skjer med voksne? Det er helt klart et problem med mobbing blandt voksne mennesker også. Det er ikke dermed sagt at vi kan ignorere hele greia. Det er ikke noe kult å si at man blir mobbet verken for barn eller voksne.

Man kan bli forbannet av mindre men det er ikke like godt å vite hva man skal gjøre. Jeg tror jeg hadde blitt ufattelig trist om mine barn kom hjem og sa at de blir mobbet. (jeg har ikke barn men kan fint se for meg situasjonen) Jeg ville iallefall ikke sagt som mine foreldre at det ikke er noe å bry seg om...

Ja, Johnny. Men det er fint lite man kan gjøre selv når man sitter i det.
Har det virkelig utviklet seg helt til agorafobi hos deg? Det skulle ikke vært sånn! Du skulle tatt et oppgjør med mobberne nå i ettertid.

Noen folk innser ikke hva de driver med, mens andre vet det godt, men gjør det for moro skyld. Synes det er litt latterlig at folk påstår at alle mobbere har dårlig selvtillit. Det er bare for at mobbeofferet skal føle seg bedre.
"Åh, han mobbet meg ikke pga. jeg er stygg, men pga. han sliter selv!"
Særlig.
Det er MANGE som mobber for moro skyld.

Hei,

Jeg ville bare si til Johnny_81 at du er ikke alene. Jeg ble mobbet i mange år og sitter nå igjen med agorafobi. Det gjør en ganske bitter. Jeg klarer ikke å være sint på de barna som engang mobbet, for mange av dem viste ikke bedre. Det er lett å bli den som det er lov å si og gjøre hva som hest mot.

Eldgammelt topic, men det gjør ikke noe:).

Kjenner meg igjen mye jeg her også. Hvis du først blir mobbet så er det uffattelig lite du kan gjøre selv. Tar du igjen blir det verre, ignorerer du det blir det verre. Samme hva du gjør, så vil det spre seg og utvikle seg. Hvis ingen tar tak i det. Lærer ja, så klart som vanlig har jo huet i ræva så da er det ikke mye å gjøre med det.

Begynte allerede i første klasse for meg, å med årene ble det bare mer og mer. Og da verre og verre så klart. Var ikke noe uvanlig å få slengt dritt etter seg ifra opp til 50elever daglig, å dette var på en liten skole med 250-300elever. Husker jeg prøvde alt av de få rådene jeg fikk, men det nyttet jo ikke. Lærerne fulgte jo aldri med heller. fleste tilfeller var det 1 eller ingen lærer ute i skolefri, så det var jo aldri noen som fulgte med. Husker en kis en gang spant beina på meg midt i trappen, var vel i 7klasse da tror jeg. jeg falt da nedover trappen med hode først, takk og lov fikk jeg tak i gelenderet på siden i lufta. Så jeg ikke landet med hodet først i betong golvet. Dette var også helt ut av intet, jeg likte ikke den fyren og han likte heller ikke meg, han slengte en del dritt til meg verbalt hadde gjort før og jeg hadde alltid ben i nesen så jeg tok alltid igjen. Men den dagen så var det første gangen jeg så han, så det var til å med helt uprovosert. Uansett, husker jeg fortalte det til lærern. i quote. "hvis han gjør det igjen skal vi ta tak i det". right....

Ja la oss si at jeg hadde falt ned hodet først i golvet og knust skallen så jeg døde. Skal de da bare si, " nei det må dø 1 person til så klart før vi gidder å løfte fingeren".

Husker også at jeg spurte etterpå hvorfor han gjorde det. "For morroskyld" sa han. Skubbet borti han da samtidig som jeg sa det, jeg var jo ikke bli så klart. Så da endte det med at vi sloss hele friminuttet ved hoveddøren og på utsiden. Var jo aldri noen som kom og stoppet oss så klart.

Jeg har blitt mobbet i mange år og har gått i behandling for angst og depresjon. Hva definisjonen av mobbing er, skal ikke være så viktig.
Om man føler seg tråkket på av de samme personene over tid, så er det mobbing. Føler man seg utestengt av flere personer er det mobbing. Alt kan egentlig være mobbing så lenge man selv velger å definere det som det

I følge defenisjonen (som er god) så har jeg blitt mobbet av min bror og min mor,det var fordi jeg ikke tok igjen,men jeg ble missbrukt av bror samtidig så det var umulig. Heldigvis ble jeg stort sett bare utestengt av elevene på skolen sånn etterhvert. Jeg var veldig flink til å utestenge meg selv,så de slapp å mobbe meg,det ble bare noen økenavn. Det er utallige som opplever hard mobbing på skolen,så mange sjebner!,så mange som har konstant jævelig start på livet. Det er absurd at man skal lære seg å regne og skrive og ender opp med å lære seg å ha elendig selvbilde, mestringsevner og skader alt hvor de har kommet til ... Dyr mobber hverandre til døde,men det er ikke sagt at mennesker må gjøre det vel.. Jeg var på 20 års festen for avsluttningen på ungdomskplen og da kom en av mobberne fram og bad oppriktig om unskylding,han var blitt ungdomsarbeider nå og all spydigheten hans var blåst vekk. Han andre mobberen min som alltid var så høy på pæra med alle de flotte tingene han eide kom bare rett bort til meg og klemte meg med en gang "her har vi jo gode gamle Frode og jo",sa han.Den klemmen skulle jeg gjerne vært foruten,men jeg er vel stor nok til å ta det. Det var jeg som støttet han i den pinlige situasjonen. Jeg tok ansvaret da som nå ved å roe ned gemyttene slik hunder gjesper for å skape ro og fred.

Man skal bare være sterk i sammfunnet,er man svak eller medgjørlig har man tapt. Det er den som bestemmer som er sterk Det å bli definert som svak gir sykeligjøring,det er umaskulint. Man skal være effektiv og hard og ikke ha tid til å kjenne etter på sammvittigheten sin. Man er først ferdigutviklet som 25 åring og derfor blir kansje ikke mobbing tatt alvolig,det er på høy tid å ha et fag i skolen hvor man lærer å leve,men det er det skolen mest burde handle om,en avslappet atmosfære,jeg vet ikke hvor mye mobbing det er på steinerskolen,men "du må gjøre ditt du må gjøre datt" kan kansje skape mye stress? Og mobbing er utagering av stress,for barn med dårlig innpulskontroll og grenser,de er vant til å tråkke oppi andre. Dette sammfunnet lærer oss å samenligne oss med hverandre på en usunn måte og det er dette mobberne plukker opp og bruker mot andre barn. Mobbing er en geværsalve i slow motion som tar mange år før den treffer med full kraft,som iskalde drypp et enkelt sted på issen,tilslutt føles en dråpe som en ishakke som hamrer i veg.