Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Om mine foreldre kunne lest eller lyttet. Men de kan ikke.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Om mine foreldre kunne lest eller lyttet. Men de kan ikke.

feb 18 2018 - 00:28
I dag er de gamle eller døde. Følelsesmessig oppleves det som de all tid har vært døde, kan hende var de det. De var ikke følelsesmessig tilgjengelig for meg hvertfall. De var fjerne, stive, livløse, uten en side som som vitnet om at de var mennesker som var der for lille meg. I dag er vel jeg den av oss som har best mulighet til å være der for noen av oss. Det vil si, siden vi ikke har kontakt, må jeg være der for meg selv så langt jeg kan. Men det er ikke nok, dessverre kjenner jeg det.

Mitt liv, min tilblivelse kom nok helt skjevt ut. Jeg var den fjerde, og jeg hadde nok feil kjønn da jeg kom ut, liten og nesten ikke levedyktig. For mor hadde nok engstet seg mye i den tiden jeg vokste inne i henne. Hun hadde ikke trygghet, hun hadde ikke ro til å nære meg som foster. Så jeg var så liten at jeg nesten ikke levde opp da jeg ble født. Dette leser jeg ut av opplysninger jeg har fått fra den gangen, og noen tanker jeg har gjort meg i ettertid.

Ikke skjønner jeg at jeg kunne overleve, i det kalde klimaet, med den enormt fraværende omsorgen, slik jeg kjenner dem. Men det var vel barnepiken som ga meg den livsnødvendige omsorgen som fikk meg over kneika. For siden skulle jeg huske tilbake på en "omsorg" som har gitt meg minner om seksuelle voldsovergrep på stellebordet, utført av av en mor som var heeeelt bortreist mentalt. Om en "omsorg" som hadde vært bedre ved å la barnet være uvasket, la barnet slippe den voksnes vrede over at det var til, eller hva det nå var som fikk dama til å gå så helt berserk mot det som var lille meg i stellesituasjonen.

Og slik fortsatte det i årene som kom. Jeg vet jo at dette har skjedd, men det er som en annen sa til meg at når jeg skriver det, så skjønner jeg ikke at dette skjedde med meg. At selvtillitten skal være så vanskelig!

I dag prøver jeg å være et helt menneske, å være hele meg. Noen ganger er det vanskelig, andre ganger er det lett. Det jeg vet, er at jeg skal aldri bli som dem, aldri snu meg i den retningen mer. Men jeg savner oppriktig å kunne snakke med disse menneskene, se menneskene i dem. For de er det, langt, langt inne i seg. Den delen av dem savner jeg hver eneste dag.

Og en ting til. Vår "familie" var liksom av overklassen på stedet, de fine, de fjonge, de rike med fin fasade, som hadde alt. Hver gang min mor kunne få anledning med andre tilstede, tråkket hun meg så langt ned i grusen som hun kunne, vel vitende om når hun avslørte seg selv for mye. Jeg er kanskje født i en "fin familie", men jeg fikk aldri det andre barn fikk av verken materielle ting eller omsorg, den snille barnepiken jeg i ettertid aldri hilste på ble nok borte med spebarnsstadiet.

Så hvis du ser folk som har ting og tang du skulle ønske deg, så tenk på hva du har selv, ikke hva du skulle ønske deg av det de eventuelt har. Det er ikke sikkert at det er noe å hige etter i det hele tatt.
Avatar

Re: Om mine foreldre kunne lest eller lyttet. Men de kan ikke.

feb 18 2018 - 02:15
Jeg har lurt mye på hvordan blir en sånn omsorgsperson til, eller -personer. For det var nok neppe meg hatet som du så rett beskriver Arterier, var egentlig rettet mot. Dette hatet kom ikke med min tilblivelse, det var nok der før det. Mine foreldre var svært unge under 2. verdenskrig. Min far var da fengslet for motstandsarbeid av nazistene, tortuert med metoder han senere brukte mot meg i oppdragelsen, min mor har nok vært utsatt for britiske soldater internert i hennes hjem, uten at hun noen gang har fortalt hva som skjedde med henne da.

Jeg vet jo ikke om jeg antar ting som er korrekt i det hele tatt. Jeg er bare blitt en sterk motstander av krig og annen ufred mellom menneskegrupper, for jeg ser at det kan umulig føre noe godt med seg. Så jeg er blitt veldig oppmerksom på hva flykninger vi har i landet må ha opplevd, og hva kan vi gjøre for å hjelpe de som er reelle flyktninger, som nødvendigvis bærer på store traumer. Det er enormt viktig å få sine traumer bearbeidet slik at de er til å leve med. Jeg har selv arbeidet med mine egne slike i lang tid og vet at bitterhet og hevntanker er ikke veien å gå, det ødelegger mest en selv og sine omgivelser.

Det jeg gjerne vil ha fram, er at litt av hvor helt menneske jeg kan bli, avhenger av hvor stor grad jeg klarer å se mine foreldre i deres kontekst, som mennesker av sin tid, av sin lidelse.

Kan dere som er her være snill og hjelpe meg? Hjelpe meg å se menneskene i mine omsorgspersoner?
Avatar

Re: Om mine foreldre kunne lest eller lyttet. Men de kan ikke.

feb 18 2018 - 10:07
Jeg ser at jeg har framstilt min far i et urettmessig ensidig lys som jeg vil balansere. Han har sannsynligvis spart meg for de verste erfaringene fra sitt fangenskap, eller jeg vet det ut fra hva han fortalte om hva han opplevde. Og han var den av dem i familien som hadde litt kjærlighet å gi meg innimellom. Men i sånne situasjoner hvor jeg satt på fanget og det var hyggelig stemning, kunne han plutselig skyve meg vekk uten at jeg forsto noen ting. Han ble helt utilgjengelig, som om han ikke så meg eller hørte meg.

Visstnok skal ikke foreldre fortelle sine barn om sine traumatiske opplevelser. Nei, kanskje ikke det, kanskje bør de finne andre å fortelle det til. Men det er likevel hans fortelling som har fått meg til å se hva som kan være bakgrunnen for at folka oppførte seg slik.

Jeg vet at jeg har klart å unngå å gjøre veldig ødeleggende ting mot mine barn, som jeg fikk oppleve. Men jeg har nok likevel vært en ikke god nok omsorgsperson når det kommer til å møte dem i deres følelser.
Avatar

Re: Om mine foreldre kunne lest eller lyttet. Men de kan ikke.

feb 18 2018 - 10:10
Vet ikke helt hva jeg skal si. Du er en sterk person Akershusøst, og et godt menneske. Skal se om jeg klarer å hjelpe deg på et vis. Det du snakker om handler om menneskes hat, men også for din egen del å se "menneskene" i dine omsorgspersoner.

Jeg begynner med hat, siden den kan oppklare det siste. Hat er ikke noe annet enn en fordervet form for kjærlighet. Da mener jeg at i kjærlighet handler en i tiltro til at den andre føler det samme for en selv, mens i hat prøver en å forsikre seg at den andre føler det samme. Det vil da naturlig være enklere å handle i hat enn kjærlighet, siden en får en slags "garanti" for at andre vil føle en selv. Den er også et naturlig valg å ta om en er redd siden en da har vannskelig med å stole på andre. Det eneste som skiller kjærlighet og hat er da måten en får andre til å føle seg selv på.

Så til dette at du mener at du trenger å se menneskene i foreldrene dine. Det spørs hva du nå mener med menneskene i dem. Hvis det er emnen til å føle kjærlighet for deg, må du i så fall gjøre dem trygge, få dem til å stole på deg (ja dette høres absurd ut og kan være farlig). Personlig ville jeg ikke prøvd å lete etter menneskene i dem, ikke prøve å lage til noen "fortellinger" som kan unnskylde dem eller forklare handlingene deres. Heller brukt tiden min på meg selv. Utviklingen din er ikke avhengig av andre enn deg selv, så å si noe som at du ikke kan bli en hel person uten å få en oppklaring runt foreldrene dine er bare tull. Håper dette kunne hjelpe!
Avatar

Re: Om mine foreldre kunne lest eller lyttet. Men de kan ikke.

feb 19 2018 - 11:39
Takk for kommentarer, det gjør godt å få respons. Da føler jeg meg sett og hørt. Og det er særlig godt å lese støttende, vennlige innlegg. Men også ærlige motforestillinger er viktig å få.

Arterier, takk for det du skriver. Jeg har gode dager, og mindre gode dager. En stund hadde jeg ikke så mange gleder og gode dager, da var sorgen og det vonde litt altoverskyggende. Så lærte jeg meg å søke opp gleder, det var litt rart i begynnelsen og jeg så ikke helt poenget da, det var liksom så kunstig og rart og jeg tenkte nok også at jeg ikke fortjener det og så ikke vitsen. Men dette er jeg kommet forbi nå, takk og pris!

Jeg forstår ikke helt dette du Livets Puslespill skriver om hat. Kan du være snill å utdype så vil jeg bli veldig glad. Noe av det får jeg tak, men uansett hvor mange ganger jeg har lest dette nå, så får jeg ikke helt grep om filosofien. Og jeg synes det er et veldig interessant tema!

Og tusen takk for tilbakemeldingen om min person, da har jeg altså lykkes med å strekke meg mot et av målene mine, det gjør så vanvittig godt å lese!

Kan hende at dette med at jeg vil se menneskene i mine omsorgspersoner er en slags rest av min selvutslettende holdning og min forkvaklede rolle som den som forsøkte å være omsorgsperson for min familie i oppveksten. Kan hende skal jeg legge fra meg det nå.

Og jeg er så glad for at du bruker ordet utvikling, for jeg kjenner på en stor glede over å faktisk kunne være i utvikling!



Avatar

Re: Om mine foreldre kunne lest eller lyttet. Men de kan ikke.

feb 19 2018 - 17:19
Godt å høre at nysjerrigheten din er på plass. Håper at du klarer å se din egen utvikling og godhet med tiden :). Hat og kjærlighet kunne jeg sikkert snakket om i evigheter, men skal prøve å formidle det på en lettere måte.

Kjærlighet er handlinger som kommer fra den empatiske evnen vi mennesker har til å føle hverandres smerte, følelser, bekymringer, redsel etc for å gi annerkjennelse, vise respekt og forståelse til hverandre. Det interesange er når vi føler kjærlighet for hverandre, da får vi en eskalerende effekt hvor vi på en måte føler oss selv via noen andre, og slik fortsetter det i en ringdans.

Hat er derimot en fordervet form for kjærlighet. Når vi føler hat er vi på mange måter ute etter det samme som med kjærlighet: bli forstådd, få annerkjennelse, respekt fra medmennesker etc. Forskjellen er at vi prøver å tvinge igjennom denne "prosessen", siden vi er redde for å ikke få noe tilbake. Det er her det er mulig å synes synd på de som hater, fordi de er så redde at de er villig til å gjøre andre vondt for å slippe denne redselen. Merk også at hat er som kjærlighet med at den er eskalerende når to personer hater hverandre.

Så en mulighet for å stoppe hat er å svare den med kjærlighet, pga den gir det de som hater så desperat trenger. Men dette vil ikke si at de som hater stopper å hate. Det er hva de i utgangspunktet er redde for som må til livs, og dette kan trenge ekstrem tillit. Derfor jeg sa at denne metoden kan være farlig da man må stille seg opp for hoggestabben mange ganger, og til og med da er man avhengig av at vedkommende ikke har fortrengt redselen.
Avatar

Re: Om mine foreldre kunne lest eller lyttet. Men de kan ikke.

feb 20 2018 - 17:47
Takk for svar!

Jeg har tenkt som jeg, at de som gjør andre vondt, enten har det så vondt selv at de tror de får det bedre ved å påføre andre smerte. Eller de, nei nå glemte jeg hva jeg skulle si. Prøver igjen senere.
Avatar

Hmmm

feb 20 2018 - 21:40
Veldig interessant diskusjon . Men veldig trasig bakteppe. Dvs. Akershusøst sine opplevingar . Det å fortrenge trur eg ikkje er bra. Ein dag kjem alt susande, og fyller hovudet . Og då lyt ein bearbeide. Anten åleine eller med nokon. Amatør eller profesjonell. Før ein tek tak i det, skjønar ein kanskhe heller ikkje omfanget . Og kva det gjer med ein. Etter ein har teke tak i det, kan ein lettare prøve å inngå ein del fallgruver . Er iallfall mi erfaring. Ein blir meir prega av sånt enn ein trur . Ubevisst . Ein har jo vorte manipulert . Berre dumt at det har lett for å gå mange herrens år, før ein går inn i materien . Det med hat, klarer eg å skjøne delvis. Iallfall rett at ein eigentleg er ute etter ei firm for bekrefting. Men den uteblir. Og då blir det hat.
Avatar

Re: Om mine foreldre kunne lest eller lyttet. Men de kan ikke.

feb 20 2018 - 23:11
Mener dere at voksne mennesker i dette tilfellet er ute etter en bekreftelse hos et lite barn som den voksne begår overgrep mot? Og at når de ikke får det, blir de hatefulle? Dette skjønner jeg ikke.
Avatar

Nei

feb 21 2018 - 03:57
Nei !Nei. Tenkte vaksen . For all del .
Avatar

Re: Om mine foreldre kunne lest eller lyttet. Men de kan ikke.

feb 21 2018 - 10:46
Først en oppklaring til Karsten. Jeg mener ikke at en skal fortrenge ens tanker, men når tankene kommer har man egentlig et valg for hva en skal gjøre med dem. Man kan grave i dem, for å prøve å finne en mening, men man kan også la dem komme og bare observere dem (dette krever trening). Veldig ofte prøver vi å finne en mening eller forklaring på noe som ikke var vår handling, dermed prøver vi å finne det som var noen andres mening. Da kan vi aldri være sikre på det vi finner er korrekt. Derfor en skal være forsiktig med å grave for lenge om gangen, ikke noe mer enn hva som kan hjelpe en selv. Så for å svare Akershusøst. Jeg tror at overgripelse mot barn skjer pga en misskobling mellom det å føle hat og det å føle kjærlighet til barnet, kanskje pga tidligere traumer noe som kan få en til å handle irrasjonelt. Hva den misskoblingen kan være vil bare bli spekulasjoner fra min side men jeg tror det kan være så mangt, også det du skriver. I grunnen burde en kommet i bunns med dette hoss noen som har forgripet seg på barn istedenfor å tenke ut et svar for seg selv. Kan også hende det ligger forskning bak dette som kan gi deg et grundigere svar
Avatar

Re: Om mine foreldre kunne lest eller lyttet. Men de kan ikke.

feb 21 2018 - 12:23
Jeg tviler på at å spørre en overgriper gir svar som gjelder for alle. Jeg vil nok tro at å spørre den aktuelle personen vil være den nærmeste til å svar. Men da er en avhengig av å kunne snakke med denne, og den må være i stand til å ha kontakt med sitt følelsesliv og kunne forklare de faktiske følelser rundt dette. Men har en overgripende person kommet så langt, så har personen jobbet mye med seg selv og har vist en vilje som jeg har tilgode å se hos "mine". Mitt inntrykk er vel at det er langt mer utbredt med mangelfull kontakt med bevisst kontakt med egne følelser, manipulering, løgn, ansvarsfrakrivelse, evnen til å se selv selv og andre hos folk som er i stand til å gjøre slikt.

Det er noe som ofte tar tid og krever mye arbeid å komme forbi sin hang til å ta seg til rette på andres bekostning, ofte flere år. Derfor blir jeg veldig skremt når enkelte maktpersoner vi kan se i media får nærmest full tillitt igjen hos folk hvis bare karismaen og talegavene er store nok. En skal først innse ordentlig hva en har gjort og så skal en endre sine holdninger og handlingsmønstre. Det er ikke gjort på noen få uker. Så jeg er redd at meetoo ikke har utspilt sin rolle på lenge enda. Dessverre.
Avatar

Re: Om mine foreldre kunne lest eller lyttet. Men de kan ikke.

feb 21 2018 - 13:54
Helt enig Akershusøst. Å spørre en overgriper vil ikke gi svar for alle, men så må du spørre deg selv om at det kan gi svar på noe av det du lurer på. Jeg har alltid hatt som motto at hvis en ikke leter, kan en heller ikke forvente å finne sannhet, og da bør jeg heller ikke ha noen formening/tro om saken, siden det vil hindre meg i å lete videre. MeeToo er vell på langt nær ferdig, men den er nok også bare en liten brikke i hva som skjer videre fremmover. Samfunnet er som mennesker også i utvikling, og jeg har lært meg å nyte utviklingen istedenfor hva den leder til, det som aldri blir helt ferdig.
Avatar

Re: Om mine foreldre kunne lest eller lyttet. Men de kan ikke.

feb 21 2018 - 14:22
Klart at å jobbe med en hypotese, en antakelse har sine svakheter, da ledes svaret lett i retning av denne hvis den sitter for sterkt, fordommen. Samtidig er hypotesen her ikke kommet fra løse lufta, men fra observasjoner gjennom mange år av dem som jeg ikke kan snakke med. Men mange år i utdanningssystemet har heller ikke gitt meg bare respekt for det vi i dag kaller forskning, dessverre. Men noe kan vi lære av det, ja!

Grunnen til at jeg søker etter svarene, er nok for å finne meg selv i arven, i genene jeg bærer. Du Livets Puslespill har gitt meg vakre ord om meg som jeg er takknemlig for og bearbeider i mitt hjerte etter beste evne.
Avatar

Re: Om mine foreldre kunne lest eller lyttet. Men de kan ikke.

feb 21 2018 - 21:17
Det var veldig kjekt å høre :). Da trur jeg du har fått en del inspill å starte med, så jeg ønsker deg lykke til videre Akershusøst. Det blir en fryd å se hvordan du utvikler deg videre!
Til forsiden