Hei.

Jeg vet ikke om dette var rett emneknagg eller hvordan jeg skal formulere meg. Jeg hadde en bestevenn, gjennom 10 år, som i over et halvt år har tatt på meg mens jeg sov. Noen ganger var det bare små streifer over rumpa og puppene, men en gang gikk det så langt at han hadde fingrene sine inni meg. Jeg kuttet ut alt kontakt, og livet måtte gå videre selv om jeg hadde mistet det som føltes ut som en bror. Jeg opplevde et massivt tap med dette. Jeg kommer fra en liten plass og hang mest med han og kompis gjengen hans. Men da andre fikk vite noe av dette, og skjønte at det hadde skjedd noe ble jeg kuttet helt ut. Flere av den andre vennegjengen min sa til en venninne av meg at de ikke ville tenke at kompisen min hadde vært utsatt for noe sånt. Så jeg hadde ingen støtte forutenom fra familien min. Dette ble veldig ensomt, og jeg savnet såklart bestevennen min. Det var helt grusomt. Men i jul så var jeg så ensom, følte meg så forlatt og snakket med han. Vi bestemte oss for å prøve å være venner igjen. Jeg vil jo såklart ikke være venn med noen som har utsatt meg for dette, men jeg vil liksom ikke være ensom heller. Det er nett som dette enda ikke har gått opp for meg. Jeg er veldig flink til å fortrenge følelser, så føler egentlig jeg aldri har tatt tak i dette. Nå skriver han til meg annehver dag og jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre.

Hei!
Hvis du vil kan du godt sende meg en melding, jeg har hvert fall lyst til å chatte med deg. Jeg har selv hatt en bestevenn som har gjort ting han ikke skal, og jeg tror jeg kan ha noen tips til hva du kan/burde gjøre.