Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hvilken bås hører jeg hjemme i?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hvilken bås hører jeg hjemme i?

okt 12 2019 - 10:31
Jeg husker ikke så mye om den leken jeg var med på Som barn. Jeg kan heller ikke si sikkert når det skjedde, men jeg tror det startet rundt 8 års alder og sluttet rundt 12-13 års alder. Den som initierte denne leken var i mitt tilfelle også et barn, men var 4 år eldre enn meg. Det at det i mitt tilfelle var et annet barn som initierte leken, og at jeg «var med på det», gjør det for meg vanskelig å kalle det et overgrep. Men hvis jeg var 12-13 år da det sluttet, var han i så fall 16-17 år. Det var jeg som til slutt klarte å stoppe leken. Etter leken sluttet, fortsatte han med små stikk av det jeg følte var seksuell trakassering, til jeg var rundt 18 år, og flyttet vekk og kuttet kontakten.


Kombinasjonen av fysisk nytelse med følelsen av at det man gjør er galt og noe man egentlig ikke ønsker å være med på, er veldig mye for et lite barn å oppleve. Jeg kan ikke huske om dette var det som startet min utforskning av egen seksualitet, men om ikke, så kom det inn veldig tidlig, og har hatt stor påvirkning på den seksuelle utviklingen min. I dag er jeg på grensen til å bli ufør på grunn av tilbakevendende depressiv lidelse og suicidalitet, som grunner i selvforakt og skam rundt egen seksualitet. Jeg har vært innlagt 6 eller 7 ganger. 2 ganger for selvmordsforsøk/økt selvmordsfare og 4 eller 5 ganger for moderat til alvorlig depresjon
Avatar

Man blir forvirret av slikt.

des 18 2019 - 16:05
Jeg skal ikke si jeg vet hvordan du har det, men jeg har opplevd det samme. Og av den grunn har jeg mistet kontakten med «meg selv». Jeg Turte ikke å være nær et menneske i mange år- fordi jeg ikke følte at jeg kunne stole på noen. Jeg «detter ut»/ disosierer når noen (også kjærester jeg har hatt) plutselig har tatt på meg. Jeg skvetter til, stivner og får redsels-Skjelvinger.

Har det heldigvis mye bedre nå. Men har måttet jobbe meg igjennom følelsene Og hendelsene og ryddet opp i kaoset. Jeg vet følelsen gjør en forvirret/usikker. Men det er fullt mulig å komme seg igjennom med å prate om det man føler og tenker me noen. Det har hjulpet meg mye med å skrive- for meg selv. For å få det ut av systemet.

Jeg er gift den dag i dag og selv om jeg fremdeles «shutter’ down» innimellom og ikke klarer DEN type nærheten.(at jeg blir tatt på ..down under)
Så gir jeg til min kone.
Og jeg er åpen og ærlig om dette. Så hun vet og det gjør det mye lettere for meg.


Jeg håper du også kommer dit at det som skjedde ikke er noe du skal føle skyld eller skam over.. barn er barn , men at vedkommende som var eldre enn deg ikke stoppet (!) er et overgrep. Selv om vedkommende burde visst at det var ulovlig. Du har ingen grunn til å føle skyld eller skam kjære deg. Snakk om det, Finn noen som kan temaet og bor i nærheten av deg slik at du får snakket ut om det.

Jeg heier på deg!
En liten Juleklem kommer din vei :)
Til forsiden