Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

2 kompiser, ingen sykkel

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

2 kompiser, ingen sykkel

jan 11 2019 - 23:10
Det er en episode som skjedde på slutten av 80 tallet som jeg tenker tilbake på av og til.

Jeg og en kompis gikk på barneskolen, tror vi gikk i 3-4 klasse og var 10-11 år gamle. På vei hjem fra skolen passerte vi alltid en liten bro over en elv som kom ned fra den bratte fjellsiden. Denne fjellsiden var dekket av tykk vegetasjon og store trær. Siden dette var på seinsommeren var fortsatt alle bladene på trærene, hvis noen oppholdt seg der var det umulig å se de fra broen, selv om det bare var 50 meter avstand.

VI gikk sammen hjem som vi pleier, men midt på broen ble vi stoppet av en mann i 35-45 årsalderen. Han var morsk og tok tak i armen vår og sa at det var blitt stjålet noen sykler fra et hus i nærheten og om det var vi som hadde gjort det.

Vi sa vi ikke visste noe om det, til slutt endret han tone og spurte om vi kunne bli med han opp i skogen og hjelpe han med noe.
Husker ikke nøyaktig det var lenger, men var noe han trengte hjelp med.
Vi gikk opp i skogen og endte opp på et lite synlig sted.

Av en eller annen grunn skulle han kroppsvisitere oss, lurer på om han sa han måtte forsikre seg at vi ikke hadde stjålet noe.
Han klappet på utsiden av buksene våre, slik som politiet gjør når de leter etter våpen. Han tok seg god tid, det var tydelig at han likte dette.

Etter en stund sa han at han trengte noe hjelp med å løfte noe murstein, og at han bodde i et hus like i nærheten.
Så sier han at han trengte bare hjelp av en av oss, og at jeg kunne gå hjem. Jeg husker ikke hva som ble sagt mellom oss 3, men det endte med at jeg gikk hjerm.

Enten var det mine foreldre eller kompisen sine foreldre, men noen ringte politet og gjorde en anmeldelse.

Dagen etter på skolen spurte jeg kompisen min hva som skjedde etter jeg hadde gått. Han sa at ingenting skjedde, og han hadde gitt mannen en lommekniv han hadde på seg, og at mannen lot han gå i bytte mot kniven.

Jeg var jo et naivt barn, og tenkte at, javel da var det vel så.

I løpet av ungsdomstiden drev vi fra hverandre, og jeg har ikke hatt kontakt med han på 23 år. Det jeg vet er at han sliter med psykiske problemer og lever isolert.

Nå i voksen alder tenker jeg jo selvsagt at det er stor sannsynlighet for at han ble utsatt for et overgrep. Det er også mulig at denne voksenpersonen var lommemannen, for han var aktiv på den tiden i denne byen.

Mye rare følelser knyttet til slike gamle minner, og det er et snev av skyldsfølelse hos meg for at jeg gikk når jeg fikk sjansen.
Men vi var jo begge barn og begge redd.

Jeg håper at de psykiske problemene til min gamle kompis kommer fra ekperimentering med narkotiske stoffer og ikke et overgrep.
Vet at han reiste til india tidlig i 20 årene og ok mye greier på rave partys.

Det var greit å få skrevet litt om det her, ha en god kveld videre.
Avatar

2 kompiser, ingen sykkel

jan 15 2019 - 13:52
Det er godt at du viser at du bryr deg om vennen din, fordi som regel er de ikke lett å snakke om overgrep til andre, kan være den grunn hvorfor kompisen din synes det ikke ha vært lett å snakke om dette til deg , kanskje fordi tenker sikkert at du burde ha vært der selv å sett det. men det ikke godt å vite hva han kompisen din tenker rundt dette, ellers håper jeg det også går bra med deg når du tenker rundt denne situasjonen du har vært borti. Kan tenke meg ikke har vært ellers lett for deg, og din venn
Avatar

Re: 2 kompiser, ingen sykkel

jan 15 2019 - 15:30
Vel, det kan være som du sier ift hva hans psykiske problemer kommer av. Det kan også være at han har søkt til rus pga vanskelige følelser i forbindelse med det han opplevde den gang, men det er ikke så godt å si og det nytter egentlig ikke å spekulere.

Det eneste du kan gjøre er å vite med deg selv at ingen av dere kunne vite bedre fordi dere begge var barn, som du selv sier. Det er ingen andre enn gjerningsmannen som har skyld for situasjonen som ble påført dere.

Ellers kan du vurdere om du kunne tenke deg å nå ut til den tidligere vennen din for å høre hvordan det går, selv om det ikke er noe du må føle deg forpliktet til ut ifra skyldfølelse.
Til forsiden