Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

tenker på han enda, det tynger livskvaliteten min (ikke hans feil)

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

tenker på han enda, det tynger livskvaliteten min (ikke hans feil)

aug 27 2018 - 18:48
Så har det gått en stund, og jeg var på en måte bare bestemt på at jeg burdte gå videre, pga våres forskjell. Jeg har ikke konfrontert han om følelsene mine, for jeg vet ikke hva jeg møter og om jeg vil takle det uansett hva utfallet blir.
Avviser han kan jeg kanskje lettere gå videre, viser det seg at han fremdeles er interessert så kommer jeg til å bli glad/stresset for så å bli nedstemt og lure på hva jeg skal gjøre.
Vi bor ikke i samme land, men jeg er der av og til, men vet ikke pga jobben når jeg kan igjen nesten gang. Mest av alt har jeg bare lyst til å bli sammen, flytte dit kanskje, men så er nå jeg ganske lite tøff når det kommer til virkelige forandringer.
Det virker bare på en måte så urealsitisk å gjennomføre dette, på samme tid som jeg er helt syk etter å få tøyd grensene mine litt. Jeg er syk etter kjærlighet, noe å vise jeg er glad i. jeg har møtt andre i mellomtiden, men jeg får ikke disse følelsene for dem. Jeg synes kjærlighet ikke er noe annet enn dritt, og jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med og om det egentlig er nødvendig. jeg har ingen virkelig nær rundt meg akkurat nå, har min mor, men føler det kan bli litt sånn usunt forhold når hun skal vite alt.
Avatar

Kjønner det veldige godt

aug 29 2018 - 14:24
Jeg får av og til samme følelser, jeg har hat en kjæreste i flere år, hun er norsk og det ble ganske tøft i begynnelse. Om du vil, vi kan dele erfaringer:)
Jeg føler meg også ganske ensom og har det vanskelige får å snakke med folk (finne venner)
Avatar

Re: tenker på han enda, det tynger livskvaliteten min (ikke hans feil)

aug 29 2018 - 23:58
Du kan gjerne fortelle. Hvordan ble det tøft, hvordan er det mulig siden hun er norsk? Pga familien din?
Jeg klarer bare ikke helt å gi slipp på denne mannen i utlandet, grunnen til at jeg ikke gav etter var egentlig mine nærmeste. Ikke pga meg selv. Har liksom alltid følt at jeg skylder mine nærmeste alt og at jeg svikter dem hvis jeg gjør noe de ikke vil. Men har bare endt opp sint på meg selv fordi jeg ikke kunne få mine egne meninger og erfaringer, ikke var sterk nok til å stå i det selv. De er ikke rasister, men svært skeptiske til fremmed kultur. Må jo si at alle er super norske, har norsk nettverk, og ferierer bare i vestlige land.
Jeg føler en skam over at jeg tenker på han ennå, men grunnen er nok at jeg aldri får levd det ut. Har blitt "avvist" en gang, og det var når jeg var 17. Var forelsket i 10 år eldre mann, etter 3 år med roting i fylla så skrev jeg hva jeg følte, for jeg følte det var nok grubling. Denne mannen hadde mye han slet med selv, så jeg fikk aldri svar på denne meldingen. Men da ble det også mye lettere å gå videre. Ellers var jeg forelsket i 1 igjen etter det, som jeg datet i 2 år, men følelsene gikk over av seg selv.
Så kom han her, og jeg er i en alder der jeg synes det er "på tide".
Siden vi ikke får sett hverandre blir han på en måte en internettforelskelse. Har truffet han i det virkelig liv altså, men avstanden hindrer litt. Men jeg er så flau over at jeg tenker på han enda. Og hvorfor måtte det være en som er så langt borte+ annen oppvekst?
Avatar

Re: tenker på han enda, det tynger livskvaliteten min (ikke hans feil)

aug 29 2018 - 23:58
Du kan gjerne fortelle. Hvordan ble det tøft, hvordan er det mulig siden hun er norsk? Pga familien din?
Jeg klarer bare ikke helt å gi slipp på denne mannen i utlandet, grunnen til at jeg ikke gav etter var egentlig mine nærmeste. Ikke pga meg selv. Har liksom alltid følt at jeg skylder mine nærmeste alt og at jeg svikter dem hvis jeg gjør noe de ikke vil. Men har bare endt opp sint på meg selv fordi jeg ikke kunne få mine egne meninger og erfaringer, ikke var sterk nok til å stå i det selv. De er ikke rasister, men svært skeptiske til fremmed kultur. Må jo si at alle er super norske, har norsk nettverk, og ferierer bare i vestlige land.
Jeg føler en skam over at jeg tenker på han ennå, men grunnen er nok at jeg aldri får levd det ut. Har blitt "avvist" en gang, og det var når jeg var 17. Var forelsket i 10 år eldre mann, etter 3 år med roting i fylla så skrev jeg hva jeg følte, for jeg følte det var nok grubling. Denne mannen hadde mye han slet med selv, så jeg fikk aldri svar på denne meldingen. Men da ble det også mye lettere å gå videre. Ellers var jeg forelsket i 1 igjen etter det, som jeg datet i 2 år, men følelsene gikk over av seg selv.
Så kom han her, og jeg er i en alder der jeg synes det er "på tide".
Siden vi ikke får sett hverandre blir han på en måte en internettforelskelse. Har truffet han i det virkelig liv altså, men avstanden hindrer litt. Men jeg er så flau over at jeg tenker på han enda. Og hvorfor måtte det være en som er så langt borte+ annen oppvekst?
Avatar

Re: tenker på han enda, det tynger livskvaliteten min (ikke hans feil)

aug 29 2018 - 23:58
Du kan gjerne fortelle. Hvordan ble det tøft, hvordan er det mulig siden hun er norsk? Pga familien din?
Jeg klarer bare ikke helt å gi slipp på denne mannen i utlandet, grunnen til at jeg ikke gav etter var egentlig mine nærmeste. Ikke pga meg selv. Har liksom alltid følt at jeg skylder mine nærmeste alt og at jeg svikter dem hvis jeg gjør noe de ikke vil. Men har bare endt opp sint på meg selv fordi jeg ikke kunne få mine egne meninger og erfaringer, ikke var sterk nok til å stå i det selv. De er ikke rasister, men svært skeptiske til fremmed kultur. Må jo si at alle er super norske, har norsk nettverk, og ferierer bare i vestlige land.
Jeg føler en skam over at jeg tenker på han ennå, men grunnen er nok at jeg aldri får levd det ut. Har blitt "avvist" en gang, og det var når jeg var 17. Var forelsket i 10 år eldre mann, etter 3 år med roting i fylla så skrev jeg hva jeg følte, for jeg følte det var nok grubling. Denne mannen hadde mye han slet med selv, så jeg fikk aldri svar på denne meldingen. Men da ble det også mye lettere å gå videre. Ellers var jeg forelsket i 1 igjen etter det, som jeg datet i 2 år, men følelsene gikk over av seg selv.
Så kom han her, og jeg er i en alder der jeg synes det er "på tide".
Siden vi ikke får sett hverandre blir han på en måte en internettforelskelse. Har truffet han i det virkelig liv altså, men avstanden hindrer litt. Men jeg er så flau over at jeg tenker på han enda. Og hvorfor måtte det være en som er så langt borte+ annen oppvekst?
Avatar

Re: tenker på han enda, det tynger livskvaliteten min (ikke hans feil)

aug 30 2018 - 15:55
Var hun indianer? Var minnene sterke slik at du lengtet etter henne eller hva? Jeg vet ærlig talt ikke hvor lenge dette vil sitte i .
Jeg aner virkelig ikke om hans følelser er der for meg lenger. En dag må en vel på en måte gå videre, når den andre ikke viser interesse. Han viste interesse veldig lenge. Men jeg var så usikker, at jeg ikke turte å treffe ham. Så det ble med teksting. Og må nok innrømme at jeg spilte kostbar og holdt han varm.
Så sjenert var jeg, at jeg til og med brukte flere timer på å skrive at jeg håper det går bra med han når han nylig hadde mistet et familiemedlem. Jeg ble helt i hundre når han tok kontakt, men tenkt at alt dette var tull i samme slengen.
Jeg dro igjen fra landet, sendte en felles story på insta fra flyplassen og han skrev "take care". Dagen etter spurte han om alt var bra. Jeg svarte jo, men det var nok en gang han som tok kontakt først.
En dag sendte han felle story av en fin utsikt, og jeg skrev at det var fin utsikt :p bare for å svare han først, for en gangs skyld. Men fikk skikkelig hjertebank.
Har sett han tidligere i år, da jeg var der. Men jeg turte ikke å gå bort til han. Latet bare som jeg ikke så han, mulig han gjorde det samme med meg?
Første gangen vi så hverandre i år, så kom han bort til meg, ga meg en rask klem.

I mellomtiden, mens jeg ikke har vært i hans by har jeg likevel tenkt intenst på han. Det var som om jeg egentlig hadde en der, som var ment for meg, som jeg ikke tok imot :( "straffen" er at jeg fremdeles sitter her, og tenker "hva hvis".
Det er nok egentlig mamma som er årsaken til at jeg skjøv han vekk. Han bor i utlandet, er oppvokst med en annen kultur, og jeg tenkte at kanskje mamma har rett. Irriterende nok, så er mødre kjent for å ha rett? er de ikke? Men jeg er så dritt lei av at livet er klisje. Hun har aldri truffet ham. I hennes øyne er han bare en utlending med dårlig kvinnesyn.
Var akkurat slik jeg også tenkte om utlendinger før jeg ble kjent med dem og så at de er forskjellige som alle andre. Selv om jeg ikke er helt blind heller. Men til sist er jeg bare sint på meg selv.
Avatar

Re: tenker på han enda, det tynger livskvaliteten min (ikke hans feil)

aug 31 2018 - 11:23
Takk for svar. Forelsket du deg i henne flere ganger, eller forelsket du deg i en ny kvinne som var nygift? Beklager for treghet, men var litt vanskelig å sortere det siste der.
Foreløpig har ikke denne mannen funnet noen, som jeg vet om i hvertfall. Jeg tenkte også at det kunne være en berikelse, men andre mente jo det motsatte!! Og nå er jeg bare irritert på alle og meg selv. Føler aldri jeg kan skaffe egne erfaringer, fordi "noen har alltid gjort det før deg og det gikk ikke bra". Jeg kan ikke legge all skyld på andre, siden jeg er en voksen person som bør ta egne valg, men jeg klarte det ikke. Føler meg som et barn som måtte ha godkjennelse av mamma, og nå sitter jeg her absolutt ikke lykkeligere. Og er flau over at jeg fremdeles kan føle noe for han.
Det er ingenting som egentlig tyder på at han tenker på meg på samme måte lenger. Jeg mistenker også at han hadde noe kortvarig med ei tidlig i sommer, men har skjønt at det er slutt. Men det gjør meg også litt skeptisk, for da lurer jeg på hvorfor det var så kortvarig. Ble han stygg mot henne? Funket det ikke for hennes del? Er forelskelsen min i veien (altså, vil skjebnen at vi skal bli sammen)? Sistnevnte virker nok litt sinnsykt, men jeg vet ikke.
Dette er det lengste jeg har gått uten å høre fra han. Jeg har reisejobb og det var slik jeg møtte han, han bor der nede.
Og det som er så trist for meg er at jeg ikke vet om jeg får dratt tilbake. Jeg KAN jo, men jeg føler bare absolutt ikke for å ta kontakt med han. Han kan bli litt sånn "hva faen" ?! Hvorfor tar jeg kontkt nå? Og han kan tenke det samme...at jeg er for langt unna, at dette ikke funker. Og jeg vet ærlig ikke om jeg vil flytte dit, for lønningene er lave. Og i Norge blir man jo sett kraftig ned på dersom man finner seg en slik en. Alle tenker jo at jeg er naiv og blir mishandlet. Jeg selv ser det ikke slik, og må jo bli kjent med en person før man starter et liv sammen slik.
Jeg går og lurer på hvem hans fremtidige dame er. Om det er ei annen fra hvorsomhelst, eller om det er ei fra samme sted.
Jeg er nesten småsjalu på ei jeg ikke vet eksisterer!
Jeg er nok opphengt i han, men det er nok fordi jeg aldri fikk leve ut mine egne erfaringer. Hadde jeg fått en nei hos han, hadde jeg kanskje lettere gått videre. Men det er som om jeg ikke vil videre. Føler jeg "vekker Satan" ved å ta kontakt også.
Driver oppfølging for diagnose i tillegg. Har slitt sånn med depresjoner. Hele livet mitt utsettes pga denne enormt lange prosessen. Og denne greia med han gjør alt bare mye verre.
Avatar

Re: tenker på han enda, det tynger livskvaliteten min (ikke hans feil)

sep 1 2018 - 22:25
Takk igjen. Jeg har også vært forelsket før, men dette er første gangen det skjer uten at jeg har sjanse til å se personen. Det er akkurat som at han var riktig/ment av "høyere makter". nå tror ikke jeg blindt på at skjebnen eksisterer, men noen ganger så skjer ting som gjør at du kan begynne å lure noen ganger. Ja, det er veldig godt på en måte. Men når det føles som at alt hindrer en, så føles det meningsløst og tyngende, jeg blir sånn småaggressiv og litt bitter på en måte. Men jeg tenker på han hele tiden nesten. det har begynt å gå bedre nå siste tiden. Jeg er ikke lenger gal etter å se hva han poster i story og slik, før hadde jeg helt abstinens etter å se på mobilen fordi jeg var redd han kom med nyheter jeg ikke ville se. men det har ikke skjedd foreløpig, bortsett fra det i sommer som jeg skjønner ikke er lenger. Han er likevel den jeg ønsker mest, og det er ekstra vondt fordi han ikke fikk vite. men så ser jeg heller ingen grunn til å la han vite på en måte. jeg sliter med et par andre ting nå, og jeg føler ikke for å lage noe ekstra i livet mitt. jeg finner ingen grunn til å ta kontakt på en måte. men jeg har på følelsen av at han kommer til å gjøre, en gang.
Det var godt i starten, når jeg var rundt han fysisk, jeg var i den lykkerusen, men etter hvert ble det jo bare vondt.
Det føles nesten som at han er med meg noen ganger.
Jeg vet jeg er unik, alle er forskjellige. men var dum nok og så lite selvstendig at jeg hørte på alle kritikerne. Jeg har blitt veldig lei av kvinnfolk som tror at alt blir likt for alle, og føler seg selv som skikkelig livserfarne eksperter fordi de har opplevd noe vondt, og dermed fraanbefaler andre dette. det er på en måte som at de ser på andre som naive, som ikke har deres dårlige erfaringer. og tenker at de selv er veldig kloke mennesker fordi de har opplevd mye vondt.
:)
Avatar

Re: tenker på han enda, det tynger livskvaliteten min (ikke hans feil)

sep 3 2018 - 19:35
Litt synd å høre at det ikke ble dere. Dere tok avskjed, og hun var forelsket i en annen. Hadde det vært slik i min situasjon hadde det nok vært lettere å gå videre på en måte, men i min sitasjon var begge single. og jeg trakk meg unna pga usikkerhet.
Du skriver at hun var suicidal, det er trist. har det slått deg at hun kan være død? siden du ikke finner spor? vi får da ikke håpe det, i beste fall håpe at du hører fra henne.
Mange sier at dersom en ikke trives med seg selv, eller har suicidale tanker så er man ikke tiltrekkende på noen, så da har jeg også tenkt at jeg nok ikke var så tiltrekkende for ham, siden jeg har dårlige tanker om meg selv. men det stemmer da tydeligvis ikke. man kan jo bli tiltrukket uasnett.
Jeg skal vurdere å se på diktene dine, selv ser jeg på en side på instagram, som beskriver mange av tankene mine. han jeg liker er innom og liker disse bildene også ser jeg.
Til forsiden