noen vil nok si jeg er dramatisk nå! at livet ikke er over.. at jeg vil komme over det.. å det finnes flere fisker i havet osv.. men han er det eneste jeg har hatt som har vært stabilt i livet mitt.. hadde kun han.. har ikke venner eller familie som jeg har kontakt med.. så hva gjør man nå ? æ sa til han at det e et mirakel om jeg kommer meg gjennom neste mnd. æ ser ingen vei videre.. alt er helt svart.. savne han heletiden.. han er den eneste æ har åpna meg opp for! kunne snakke med han om alt.. han har også reddet livet mitt flere ganger.. om noen har noen gode råd på hvordan komme seg videre vil jeg gjerne høre.. :)

Hei, jeg synes ikke du er dramatisk.
7 år er en lang tid. Selv er jeg i et 8 år langt forhold som vakler veldig for tiden, vi skal i parterapi for å prøve å redde det.

Men et par ting.

Smerten du føler nå er også en god ting. Det skal gjøre vondt, og det å gå til legen og spørre om å få henvisning til psykolog er sikkert ikke dumt.

Du trenger ikke å hoppe utidet med en gang og lete etter nye fisk i havet

Men er det over så ikke bruk mer tid på han, bruk tid på å få deg venner, bruk tid på å bygge deg selv opp så vil du plutselig være klar for å trø uti igjen. Min frøken og jeg traff hverandre etter hun kom utav et stygt forhold og hun var ikke klar for det men hun falt pladask. Det gjorde jeg også. Så bygg vennskap og deg selv først så kommer det nok.

Bare det å ta steget med å skrive her er et godt steg for å ta veien videre på en god måte.

Lykke til og håper aldri jeg sitter i samme sko som deg nå.

Å jeg synes ikke du er overdramstisk. Jeg prøver å finne meg selv og fortsette min utvikling etter ett år i et forhold. Jeg synes det er vanskelig nok. Kan tenke meg du føler deg overveldet. Bare ta kontakt om du cil prate. Jeg synes Rogkar92 har skrevet mye fint.
Klem

Hei! Veldig trist å høre. Vet godt hvordan det er å ha samlivsbrudd og kjærlighetssorg. Selv slitet med det av og på i det siste. Kan anbefale deg å gå til sosionom for å bearbeide sorgen. Min sosionom har sagt at det er noe av det verste man kan oppleve. Det er jo noen man deler alt med. Blir så tomt og ensomt etterpå. Går du i noe form for terapi? Prøv å være sosial og finn på ting og vær aktiv. Skaffe deg et dyr som hund eller katt kan være også veldig bra for deg. Dyr er dokumentert som god medisin når man sliter. Håper det snart går bedre med deg. Sorgen tar tid å bearbeide. Til trøst du er ikke alene om å slite med kjærlighetssorg og samlivsbrudd. Spesielt mange brudd i disse Corona tider. Er her hvis du trenger støtte og trenger noen å snakke med <3