Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

savner d å ha noen..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

savner d å ha noen..

nov 8 2009 - 19:53
hmm..første gang jeg skriver på forum, å så er d her på mental helse d skulle bli, jaja.
Jeg er en mann på 25 og har nettopp blitt dumpet. sliter me sterke følelser og syns d er tungt å sitte jemme helt alene. Vi hadde kun vert sammen siden i sommer, men vi snakket så mye om fremtiden å alt så skulle sje. Men hennes følelser forsvant, elle var ikke sterke nokk til at vi kunne være i lag. Så nå er vi venner, men d sliter på, når jeg har så sterke føleser for henne. Har eit stor behov for å være behøvd, d er nåkk d jeg savner mest, å komme hjem til eit smil å føle seg ønsket. Jeg har mye jobb å har slitt med motivasjone siden i vår, så når jeg traff henne ga hun meg så utroli mye, så d savne jeg. off hater å være alene, hater å ikke være "ønsket". Alle sier d går over, å d rekner jeg også med, men de er alle tankene som plager meg. Hun har hatt en tung fortid og jeg slet me å takle d hun fortalte, for hun ville aldri snakke om d, men bare si at div hadde sjedd. Men d er nå greit, men nå sitter jeg her å har mistet mye av lifsgnisten, alt er rimelig kjedelig for tiden. har lyst til å treffe en ny men d er ikke alltid så lett. D var kun tilfeligheter sist og hvor lenge må jeg gå ensom, ikke alle som ønsker å snakke med en deppa person. Alle rundt meg finner noen og er i den syvende himmel, da er de ikke intresert å høre på meg. d er ganske så merkelig, nå som jeg er ensom virker d som d er kun kjærlighet over alt, tv, radio osv, man blir jo minnet på at man er alene i verden heletiden. Akkuratt som noe driver å mobber på eit veldig høy plan, vel å merke. Jeg har dessverre for få sjikkelig goe venner som jeg kan dele alt me, så sitter inne me for mye, å d tar på å spille sterk helle tiden, bryter i sammen når jeg er ute da, som jeg jore her forleden. Alene men jeg lot alle tårene strømme på. Sånn er d, har bjynt å fornye meg, prøver å gjøre nye ting, håper d kan hjelpe. men savne henne, vertfall når jeg ser bror min nyfødte, vi snakket så mye om å få barn at d knuste meg, nå jeg innså at d ikke ble. På jobb skal 11-12 personer ha barn å d er de eneste d går i. jaja dette er mange tanker på en gang, kansje ikke så lett å sjønne alt men greit å få noe ut
Avatar

Re: savner d å ha noen..

nov 22 2009 - 15:44
Du må huske en ting, det er at følelser forsvinner ikke over natten (i allefall ikke slik jeg har skjønt det.) De er der fortsatt, det er bare noe som forhindrer de i å slippe fri evt. overskriver de. Jeg vet jo selvfølgelig ikke akkurat hvordan du har det, så det er ikke så lett å få gitt deg noen direkte hjelp. Men du må bare holde deg sterk, finne glede i hverdagen. Kanskje snakke litt med henne osv... Men dette er nok kanskje ting du allerede gjør, så noe hjelp i det er det ikke.

Nå må du derimot ta i et tak selv. Jobb med deg selv. Hvordan har du det? Hvordan kan DU selv gjøre så du kan få det bedre? Det er viktig at vi stoler og er avhengie av hverandre, men ikke sett alle pengene på en hest. Fordi mennesker er intrikate individer som forandrer seg med tiden. I mange tilfeller er dette en dårlig ting, men det kan også være en god ting.

Nå er det din tur til å forandre deg selv, slik at du kan stå opp med et smil om morgenen, parat til å gjøre dagen glad for de rundt deg, parat til å finne nye venner, jo lengere du holder masken, og holder deg selv oppe, jo lengere smilet ditt lyser opp hverdagen for de rundt, jo bedre vil folk like deg. Det er da du må prøve å finne en måte slik at folk blir litt avhengie av deg også.

Nå kan du begynne å jobbe med degselv igjen, nå som du har tatt dine første steg ut i praksis. Hvorfor forlot hun deg? Hvorfor var det så mye lettere for henne å gi slipp? Dette er spørsmål som gjør vondt. Du trenger ikke stille deg de hvis du ikke vil, de gjorde meg så vondt at jeg holdt på å gi opp. Og svarene du får er ofte urimelige mot degselv. Så du må prøve å finne objektive svar, og hvis du gjør det. Da har du kommet en lang vei.

Jeg vet egentlig ikke om jeg skriver dette for deg eller meg, men jeg håper det kan hjelpe deg! :)

Husk at du aldri er alene så lenge du har degselv.
Til forsiden