Jeg startet på folkehøgskole i slutten av august og starten av september, der jeg og min nåværende kjæreste ble sammen. Han er ikke en student der, men bor der etter at han gikk på skolen der for 2 år siden. Han var sammen med xen sin på skolen på den tiden. Han fikk også vite at han skulle bli far der, og datra hans er nå 14 måneder. Jeg blir en slags annenhver helge mamma for datra. Noe som er veldig slitsomt, siden jeg ikke har noe erfaring med små unger om hva de trenger eller vil.
Han har også en lang fortid med narkotika, men som han slutta med etter at datra ble født. Noe som jeg er veldig stolt over, men dette fører til at han har forlatt miljøet han var i før der han hadde mange venner. Han sier selv at han er nå nødt til å finne nye venner, og jeg er både hans bestevenn og kjæreste. Også derfor han vil være mye sammen med han.
Jeg går på folkehøgskole, men tilbringer kvelden sammen med han. Han kommer og henter meg når han kommer hjem fra jobben.
Jobben hans er også ganske ny, han fikk den etter vi ble sammen.

Problemet mitt er faktisk det at foreldrene mine ikke vil at jeg skal være sammen med han, og uttyper det med at de mener han har stort potensiale for å bli (som min farfar) paranoid/manisk depresiv. Min far har uløste problemer med hans barndom, og har vanskelig for at andre personer tror på f.eks. konspirasjonsteorier. Og ja, kjæresten min tror på det.... men han kan bli snakket til og kan bli overbevist av andre til at det kanskje ikke er så mange konspirasjoner her i verden som han skal ha det til. Bare det at man kan snakke han til det som er sosialt ansett som normalt, synes jeg beviser det motsatte. Men ja, jeg tar det med til vurdering og observering.

Så problemet mitt er at foreldrene mine ikke liker han, ja han har vært hjemme hos meg en gang. Da var ikke moren min hjemme, og faren min og kjæresten min snakket nesten ikke.

Et annet problem er at kjæresten min er veldig avhengig av at jeg er der, og jeg føler meg dratt mellom to viktige deler av livet mitt.
Og jeg kan ikke slå dem sammen. Er det noen som har noen ideer på hva jeg kan gjøre?

Hjertelig hilsen en fortvilet kjæreste