det er nå lenge siden du gikk fra meg
du sa du pga traumer ikke fikset et forhold
men si meg egentlig - helt ærlig
hvorfor måtte du forlate meg?
hvorfor ikke bli værende?
og la frykten gradvis forsvinne?
jeg spør meg selv hver dag
for du snakket i så store bokstaver
at dette var ment å være liksom
du sa bla til barna mine at vi skulle flytte sammen
du visste jeg ville gi deg all tid du trengte
så jeg undres bare på hvorfor?
hvorfor måtte du gå fra meg?
jeg har registrert du nå er forlovet

Jeg har stilt meg lignende spørsmål selv.

"Hvorfor bare gi opp, uten å ville ta opp vanskelighetene seriøst, uten å ville snakke ut?
Hvorfor bare trekke seg unna, inn i en verden der jeg ikke nådde fram?
Hvorfor så aktivt kald og avvisende?
Hvorfor blamere vårt ekteskap til en utenforstående, en tredje?
Hvor lenge tenkte du gå bak min rygg og dyrke en ny forelskelse?"

Ovenstående opptok meg svært etter bruddet. Slitsomt.

Heldigvis har livet gått videre med god hjelp fra familie og gode venner som veivisere, samtalepartnere og kjærlig støtte.

Jeg har etter hvert innsett at verken spørsmålene eller svarene bringer meg videre.
Kanskje ville svarene opprørt og såret enda mer eller ikke gitt mening for meg.

Ta vare på deg selv så godt du kan, vil du?
Egenomsorg har hjulpet meg (måtte læres) fordi å leve bedre med meg selv frigjør krefter til å motvirke og bearbeide det vonde inni.

Tida har vært og er min venn. Jeg håper den også er din venn.
Kjærlighetssorg varer ikke evig, tenker jeg.

sterkn66
super tilbakemelding
mange kloke ord
jeg skal virkelig
la tiden jobbe for meg
det hjelper masse
at du deler din historie
så igjen
takk
til dovre faller <3

Lykke til!
Fint om det kan være til hjelp.

Kunne ønske det fantes snarveier.
Har i tilfelle oversett dem.
Heldigvis finnes det mening underveis óg.

Ja hvorfor gik du? Jeg forgudet dere og gjorde så gott jeg overhodet kunne med det jeg viste da. Ja ser at jeg kunne ha jobbet mindre, men kjære elskling når du gik skole da måtte jeg ofre meg for oss, og det skal man gjøre som par. Hadde vi kunnet levd på luft og kjærlighet da vær så snill og vis veien? Uanset så jeg allermest lei meg for at du ikke komuniserte til meg på job eller hjemme om det du følte. Trodde at vi kunne kjempe tilbake til kjærligheten hadde du bare gitt meg muligheten til å møte vår hjerter sammen uten sms, mesenger eller telefon - men gå turer sammen og prate. Det er alt jeg har savnet hos deg siden jeg mødte deg for 4.år siden. Husk at uanset din fortid så er du god nok og jeg elsker deg stadig for du har altid vært jenta mi! Og tilgi meg om jeg glemte å si det til deg daglig pågrunn av job, skolen din og barna.❤️ Du vet hvor jeg står og allikavel velger du å avskrive meg og det sårer meg allermest spesielt når vi en baby sammen. Har gjort masser feil jeg men med hånden på hjertet kan jeg med 110.% bevishet sige at jeg gjorde alt for oss med de allerbeste intensjoner med den infoen jeg fik fra dere da! Hvergang jeg kom hjem til deg fra job var det bare deg deg jeg ønsket å være sammens med! Bare ikke inne i leiligheten der du gang på gang angrep meg fordi jeg ikke forstod at du hadde hatt det tøft mens jeg var borte på job. Du skulle ha informert meg på job om dit savn og dine følelser da hadde jeg funnet noget bedre for oss, for du & dere var alt for meg. Mvh: pappaen til vårt barn og bonuspappaen for din snille og vakre datter nu etter 4.år som jeg savner mye enda etter 5.måneder.. Og ps: ja jeg elsker deg enda jenta mi men ser at jeg må reise bort fra deg for at få deg på avstand så hard du er med dit hjerte. Og jeg vet du måtte være det med din kjære mor som igjen blitt syk og som du måtte ta vare på fra du var barn. Men det er ikke din feil og du er mere enn god nok og ja du er vakker, en fantastisk mor og en snill person når du ikke er så sinna på meg for ikke at forstår deg.. JEG GJORDE MIT ALLERBESTE MED DET JEG VISTE DA OG JEG HAR ELSKET DEG FRA JEG BLE KJENT MED DEG OG DIN VAKRE DATTER OG NÅR DET IKKE ER NOK FOR DEG DA KAN JEG IKKE GJØRE MERE.. Til sist så jeg lei meg for de kjærlighets sms-er jeg sent. Var det eneste jeg kunne gjøre når du hverken ville prate om bruddet, ta imot blomster, gaver, møtes og gå tur/prate eller bare kunne la oss være foreldre sammens med barna på f.eks badeland om så for å vise de at vi er venner. Ønska jeg kjente deg bedre før vi fik barn for da jeg satt mere grenser for min kjærlighet for deg og hvad jeg aksepterte i forholdet.❤️ At jeg ikke skulle jobbe borte men Vipse deg penger nesten daglig er nok mere kotrollering heller enn kjærlighet.. Kanskje gjør kjærlighet blind tross alt?

eh.....
tror du forveksler meg med en annen
jeg skjønner ikke en dritt
men ønsker deg alt det beste da ;)