Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

forhold.... aldri igjen...!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

forhold.... aldri igjen...!

sep 10 2015 - 13:57
hei! jeg kom ut av et forhold med ei for 2-3 mnd siden. merker jeg bare må få alt ut.

før jeg ble sammen med denna dama så var hu ganske så løs av seg, humpa rundt på alt som var, noe jeg var klar over, for hu var ærlig og sa det som det var, jeg ga hu en sjanse, og alt virka bra, alt var perfekt i mine øyne, forholdet var fult av kjærlighet, omsorg og omtenksomhet for hverandre, hu jobbet ikke, var bare jeg, så ble lange dager og lite søvn, noe som var i og for seg helt greit, ble etterhvert vant til det.

så skjedde det, vi hadde hvert sammen i 11 mnd ca, så sendte hu meg melding når jeg var på jobb en kveld at hun skulle ut med en vennine, greit tenkte jeg, det må hu da få lov til, men det angret jeg på dagen etter, hu sa aldri noe, men jeg skjønte det så fort jeg så hu.. hun hadde hvert utro.
min verden raste sammen, jeg elsket henne jo så forferdelig høyt, så dum som jeg var, så ga jeg hu en ny sjanse, at vi skulle prøve igjen, og det gikk på en måte greit.
så etter omtrent 3 uker så fikk jeg beskjeden, hu var gravid, hva tror dere jeg tenkte da?!jeg tok et valg, og gi denne jenta alt jeg klarte av meg selv, gikk gjennom et helv forferdelig svangerskap, hu var ofte sur og kranglete, så ble ofte til at jeg jobba hele dagen og var bare hjemme og sov før jobb igjen, ble til at jeg faktisk ikke orket og være rundt henne i perioder, selv om jeg visste hvor vanskelig det var for hu også..
vi var på ultralyder sammen, fikk også bekreftet at det var mitt barn pga når unnfangelsen hadde funnet sted, pluss at han ligner jo faktisk veldig på meg. men nok om det, ting ble aldri bedre etter fødselen heller, visste jo alt ville bli hardt med lillemann og sjonglere full jobb i tillegg som hu krevde sitt hu også, men jeg gjorde så godt jeg kunne, selv om jeg egentlig hadde mistet følelsene for hu får lengst, men var veldig redd for og splitte familien får sønnen min sin skyld, men når han var ca 7 mnd, da klarte jeg faktisk ikke mer, pakket tingene mine og reiste, klarte ikke være med hu, kunne omtrent ikke være i samme rom som hu siden jeg ble rett og slett kvalm over hva hu hadde gjort, klarte ikke få meg til og tilgi hu selv etter et år.. så hvor er da håpet henn? blir selvfølgelig mindre tid med min sønn når jeg er den som jobber, men det er noe jeg bare får takle, setter jo mer pris på tiden vi får sammen og vi koser oss og leker masse hver gang.

dette er noe av det vanskeligste jeg har gjort/vært igjennom! håper og kanskje få¨høre litt meninger fra andre som kanskje har opplevd noe av det samme.

hilsen ungpappa på 24 år
Avatar

utroskap

sep 12 2015 - 02:17
utroskap er aldri noe man kan tilgi og jeg syns det er bra at du kom deg ut, bare pass på ungen din og vær der når ungen trenger deg så syns jeg du burde være stolt av ditt valg og at du faktisk prøvde å få dette til.
Avatar

forhold..aldri igjen,..

sep 12 2015 - 12:50
takk for ærligheten..
ja, glad hver dag for at jeg er ferdig med det, alt jeg fokuserer på nå er sønnen min og at han har det bra :) ja, prøvde faktisk så godt jeg kunne.
Til forsiden