Jeg er så ulykkelig nå... og vet ikke hva jeg skal gjøre. Har hele livet satt meg selv i siste rekke, og gjort alt for de jeg er glad i. Jeg er 58 år, har vært gift i 38 og har barn og barnebarn. Nå har jeg truffet igjen en ungdomskjæreste, jeg er utro.. jeg elsker virkelig denne mannen, og han elsker meg. ..og min mann har funnet ut av det. Han har ingen enkel personlighet, er ikke sterk psykisk og jeg er redd for at han tar livet sitt hvis jeg går. Så jeg setter meg selv sist igjen, og blir av medlidenhet og redsel.

Jeg har ingen erfaring med dette men jeg tror det beste du kan gjøre er å følge hjertet ditt. Livet er for kort til å kaste det bort med noen du ikke elsker.

Vær ærlig med mannen din og si at uansett hva som skjer så kan dere fortsatt prøve å holde på vennskapet mellom dere og støtte hverandre i godt og vondt.

Bedre det enn å leve et "dobbelt liv"

Dere er begge voksne mennesker og begge er nødt til å ta ansvar for deres eget liv. Det blir ikke noe bedre løsning om du blir igjen av redsel. Du kan ikke leve som en fange i ditt eget hjem. Hvis mannen din fortsatt elsker deg så vil han sette deg fri.

Jeg kan oversette et engelsk dikt og skrive det som om budskapet skulle være til din mann:

" if you love her sett her free, if she comes back to you, she is yours, if she doesn't, she never was..."

Lykke til, klem:)

Ville først lest/hørt meg litt opp: https://youtu.be/CQflmiA0EMM . Så ville jeg stilt meg spørsmålet: hva har jeg håpt å få ut av dette ekteskapet nå i 38 år som jeg aldri har fått? Du vil ut av en grunn eller flere, men denne ungdomskjærligheten kan høyst sannsynlig være midlertidig, slik at du vil angre i etterkant. Du er vell antagligvis også kjærlighetsblind for øyblikket, så det blir ekstra vannskelig å se klart. Derfor jeg har mer tru på å prøve å lege kjærligheten, istedenfor å søke etter lyster i første ommgang. Om du ikke orker å høre på hele lydboken, så får du klare deg selv!

Til LivetsPuslespill:
Enig med deg der:)

Kanskje best å høre med en samlivs-terapeut og hvis man må ta en pause er det kanskje bedre enn å kaste inn håndkle og så angre i ettertid hvis romansen ikke skulle vare...Det er bare et forslag:)