Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Verdien er borte

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Verdien er borte

nov 27 2014 - 21:27
Kort fortalt.
Jeg ble forelsket i en mann, falt hodestups. Vi var kjærester en stund og bodd sammen i et par år. Jeg har hatt det fantastisk. Vi skulle til å bli en familie.

Så hadde han plutselig ikke følelser for meg lenger. Han har nettopp flyttet ut.

Jeg er blitt forkastet, ikke god nok lenger. Jeg finner ingen glede i det som er igjen. Jeg føler at jeg ikke er verd noe lenger. At jeg aldri kan finne lykken igjen.
Avatar

Re: Verdien er borte

nov 29 2014 - 23:30
Håper det går bra med deg.
Det er fryktelig vondt det du går gjennom nå. Jeg har vært der selv. Når det kommer så plutselig og en ikke helt vet hva som gikk galt, følelsen av å ha mislyktes, ikke vært bra nok.

Du kommer til å bli glad igjen, det er bare litt vanskelig å skjønne det akkurat nå. Ønsker deg alt godt og at du finner styrke til å komme gjennom det.
Avatar

Re: Verdien er borte

des 1 2014 - 14:18
Jeg sitter i samme situasjon akkurat nå. Jeg trodde jeg hadde funnet mannen i mitt liv, men i går fortalte han at han ikke har følelser for meg lenger.
Han er glad i meg, men elsker meg ikke...
Utrolig vondt, og jeg skjønner ikke hva jeg har gjort galt.

Jeg ser ikke for meg fermtiden - alt har blitt grått og blankt...
Hvordan skal jeg noen gang finne en person som jeg elsker like høyt og som elsker meg like mye tilbake? Tørr jeg å elske noen etter dette?

Det er på en måte godt å vite at man ikke er alene... Men jeg unner ingen denne følelsen...

Avatar

Re: Verdien er borte

des 4 2014 - 21:38
Tusen takk for støtte Silverlin. Skal lete etter styrke og glede når det kommer, høres ut som at du kanskje har funnet noe?

Dolly : Det er fryktelig synd å oppleve, spesielt nå det kommer som et slags sjokk. At men er på to vidt forskjellig planeter.
Det var akkurat det samme han sa til meg. At han var glad i meg, men elsket meg ikke lenger. Forferdelig å sitte igjen å føle på savnet, for jeg elsker jo han fortsatt, hvis ikke mer. Alle de følelsene har bare blitt forsterka,
Er ukonsentrert på jobben, er utslitt uansett hvor mye jeg klarer å sove. Og hvordan finne noe å glede seg over er det vanskeligste nå, andre menn er foreløpig ikke aktuelt. Det ville bare vært skygger eller trøst i forhold.

Har klart å komme videre praktisk, skal flytte til nytt sted nå og forsøker å være ute med venner og familie. Men klarer ikke å være tilstede, merker også at jeg blir grusomt selvopptatt, noe jeg heller ikke ønsker å være.

Det som jeg gjør som jeg vet er dumt, er at jeg sender han masse meldinger hver dag. Selv om jeg vet at han ikke har lyst på de. Tror jeg håper innerst inne at han skal trøste meg. Vet det er skikkelig dumt, noen triks til å få avvent denne grusomme måten å ventilere på? Leter også etter svar, men finner de ikke hos han. (Han har også rota med en ny dame fikk jeg vite, en uke etter at det ble slutt. )
For han avviser meg jo bare gang på gang. Og jeg fortsetter, akkurat som at jeg ikke vil gi slipp på det vonde, men klør nedi såret til det gjør vondt og blør gang på gang. Dessuten så tror jeg at hvis jeg ikke slutter nå, så blir jeg en slags stalker. Og at all selvrespekt, og all respekt han noen gang hadde for meg forsvinner. Har i alle fall et enormt behov for å snakke med han om alt mulig, det er vel savnet.

Jeg håper at å ventilere her isteden kanskje vil lette på trykket.
Avatar

RE: Verdien er borte

feb 11 2015 - 03:49
Hvordan går det med dere nå? Jeg kjenner meg veldig igjen i det som blir sagt her. Det ble slutt mellom meg og kjæresten min tre måneder siden, men jeg føler meg verre nå.
Avatar

Re: Verdien er borte

mars 7 2015 - 17:34
Jeg har det sånn nå. Etter 26 års ekteskap så ringer hun meg fra sin jobb i Nordsjøen og vil ha skilsmisse. Det kom som lyn fra klar himmel. Jeg trodde vi hadde det fint. Har aldri kranglet eller vært slemme med hverandre på noe vis. Jeg har det så vondt som jeg aldri noensinne kan huske å ha hatt det. Livet mitt har mistet sin verdi. Jeg trodde jeg var viktig for henne - og det var den følelsen som gav livet mitt mening, som gav meg styrke..

Er usikker på om jeg egentlig klarer å overleve denne trøkken. Mest fordi jeg ikke finner noen mening med å orke å gå videre. Er ikke en suicidal type, men skjønner nå ihvertfall at slike tanker kan gi mening.
Til forsiden