Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Vanskeligheter

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Vanskeligheter

des 22 2016 - 04:03
Hei, jeg er en gutt på 22 år som har diagnosen bipolar 2.
Jeg har vært i slitsomt forhold i over 2 år og det har vært slutt i 2 mnd. Vi fant begge ut av vi bodde langt fra hverandre og hun har i store perioder av forholde vært flørtende og kontaktsøkende blant andre gutter. Vi ønsket som sagt å være venner etter forholde, hun ville derfor ikke snakke med meg pga følelser og tristhet i dagene fremover. For nysgjerrighetens skyld og for min egen del, logget jeg inn på hennes facebook for å sjekke at hun hadde det bra. Derifra fant jeg ut at hun alt holdt på med noen andre.. Jeg vet at jeg gjorde en stor feil ved å gjøre dette, men ville bare vite at hun hadde det bra. Dette har i ettertid plaget meg og gjort så jeg føler meg sviktet og mindre verdt. Jeg gjorde mitt beste å oftret mye for å få forholde til å fungere.

Jeg og min ex feirer jul i samme by og jeg vegrer meg for å møte på henne, ettersom byen ikke er så stor. Generelt så har jeg ett dårlig forhold til julaften, det er bare meg og mor. Jeg er vandt med å ha noe annet å glede meg til når jeg kommer hjem til byen og dette er derfor rart for meg. Det sliter på psyken, følelser og fremtids mål og jeg har vanskeligheter med å se videre i livet. På grunn av dette blir det overdådige mengder alkohol i bilde, noe jeg vet er feil men en midlertidig løsning på ett større problem. Forholde ble slutt og det gikk tungt utover meg og spesielt skolen. Jeg har vanskeligheter for å finne en vei videre i livet og hva jeg selv ønsker med meg og mitt liv.
Avatar

Re: Vanskeligheter

des 22 2016 - 23:04
Hei. Jeg føler veldig med deg. Laget meg av den grunn en bruker her inne, slik at jeg får svart deg.
Jeg gikk gjennom noe lignende for to år siden, og det var mildt sagt en ufattelig krevende og tung tid. Sviket, alle halvsannhetene, egoismen og følelsen av å bli "ledet an" gjorde at hatet for min eks vokste seg større og sterkere enn noe annet jeg noensinne har fått kjenne på. Jeg søkte kontstant informasjon om hva eksen og den nye dama drev med, noe som gjorde at jeg fikk større innsikt i hva slags menneske han var, og jeg begynte smått å finne styrken til å kunne heve meg over det. Jeg hadde latt forholdet gå utover selvtillitten og utdanningen, men jeg stod på og klarte å fullføre slik at jeg kunne søke meg inn på høyskole da det ble slutt. Hvorfor jeg nå skulle ta utdanning når den fremtiden som jeg hadde sett for meg gikk i tusen knas, visste jeg ikke. Men jeg måtte komme meg vekk fra han og hele situasjonen, og dette var min sjans til å komme meg vekk og til å være opptatt av noe helt annet. Han skulle ikke få legge livet mitt i grus.
Før jeg flyttet møtte jeg han tilfeldig på den lokale pubben. Følelsene kokte over og jeg tok han med ut og fortalte han akkurat hva jeg syntes om det som hadde sjedd etter forholdets slutt. Kanskje var dette smålig gjort, men for meg gjorde det hele situasjonen mer rettferdig. Han skulle få høre at alle handlinger har konsekveser, og at han ikke kunne leke med psyken til folk for å løfte seg selv opp. At han må ta hensyn til andre medmennesker. Jeg fortalte hva jeg følte, og da jeg snudde på hælen den kvelden var jeg helt ferdig med han. Tiden etter at jeg flyttet var ekstremt tung og alt opplevdes som ekstremt skremmende. Det eneste som drev meg da var tanken på at jeg en dag kunne bli lykkelig igjen. Jeg flyttet til en by hvor jeg kunne starte med helt blanke ark, der jeg ikke kjente noen. Jeg søkte meg inn i studentsamfunnet, ble med i en aktivitetsgruppe, og tvang meg selv til å reise ut på byen og bli kjent med folk i området. Det hjalp litt mer dag for dag, og livet ble gradvis bedre.

Poenget mitt med denne lange historien, er at du må gå og feire julen med hodet hevet! Når to personer ikke passer sammen, er det enkelt å skylde på den andre... Men man er alltid to om det. Likevel er det ofte en av dem som ikke har ønsket det nok til å jobbe for å få det til. Om du føler at du har gjort alt i din makt for at det skulle fungere, og likevel ikke klarte å lykkes, så har du absolutt ingenting å skamme deg over. Av og til fungerer det ikke, og av og til går den ene personen fort over til noen andre. Kanskje kastet du rett og slett bort tid og energi på noen som ikke var klar til å gjøre det samme tilbake? Da er det absolutt ikke du som skal gå og grue deg til dere møtes. Vær forsiktig med alkoholen, og tenk at du vil takle ting bedre edru enn overberuset. Kos deg med venner i jula, du fortjener å kose deg like mye som alle andre! Ikke la sorgen og sviket vinne. Får du tilbakefall, reis deg opp nok en gang. Prøv å tenke på ting du vil gjøre, utforsk mulighetene dine. Kanskje du kan reise og oppleve nye steder det kommende året? Ta tak i deg selv og sett deg mål, og push deg selv til å gi litt mer f i henne for hver eneste dag. Til slutt gjør du faktisk det. Og hva angår psyken. - Det blir bedre! Lover deg!
Til forsiden