Å velge henne syntes og være fornuftig. Hun hadde mange gode holdninger og verdier, men følelsene var ikke der. Hvorfor turte jeg ikke stå opp for og velge henne jeg hadde sterke følelser for. Var det lav selvtillit/selvbilde, prestasjonsangst (hun er for fin/god for meg etc). Jeg som skriver dette har rukket og bli 53 år. Kjærlighetssorg gir seg ikke, selv etter 30 år. Er i etablert forhold med to barn, med er ikke "lykkelig". Ville så gjerne skrudd klokken tilbake og gjort ting annerledes. Dette kan jeg jo ikke si, i alle fall ikke til mine barn. De er jo der på grunn av at situasjonen ble som den ble, og jeg er svært glad i de. Har aldri hatt et forhold på si, og tenker at det bare blir helt feil.

Er løsningen og gjøre et klart brudd, og starte om igjen (kanskje til og med med ny familie). Eller er det håpløst og ta igjen "tapt barndom". Hva hvis jeg bryter ut og det heller ikke fungerer. Ødelegger jeg da alt for ingenting?. Vi har vært i par terapi, uten at det hjelper på hva jeg føler.

Skulle noen ha noen kommentarer så ville det vært hyggelig, men jeg forventer vel egentlig ingen. Er uansett litt godt å kunne skrive dette.

Hei. Skjønner at du har det vanskelig. Jeg er selv 51 år og er i en vanskelig situasjon (kona har hatt et forhold med en annen mann i tre år), og lurer på om noe av det vi føler kan ha en sammenheng med "50 års krisa".

Vi har kommet til et punkt i livet der vi vurderer hva vi kunne gjort annerledes. Kanskje begynner vi å bli litt desperate fordi vi har etter all sansynlighet, kortere tid igjen å leve enn det vi har levd??

Jeg regner med at din kone har mange gode kvaliteter, dere har jo levd sammen i mange år. Det jeg kan anbefale er at du og din kone leser en bok som heter "Kjærlighetens fem språk". Det gikk opp et lys for meg når jeg leste den. Når det gjelder å vise eller å ta i mot kjærlighet er det mange forskjellige type språk, dette var ihvertfall ikke jeg klar over. Det falt en del brikker på plass etter å lest boken.

Jeg håper og tror at dersom din kone kan vise deg ditt kjærlighets-språk, så kanskje det forholdet du er i nå, ikke er så ille sammenlignet med det du ikke vet hvordan ville vært.

Vet ikke om dette ga deg noe å tenke på, men ønsker deg og dere all lykke i fremtiden, uansett resultat.

Vet ikke om dette hjelper, men jeg er selv 30år og valgte for noen år siden også fornuften og ikke følelsene. Det ble et forhold som utviklet seg til et fint vennskap, men det fungerte ikke helt på det intime, så vi slo opp. Men så en dag oppdaget jeg at den gamle flammen også var singel. Vi dro på noen dater, men det viste seg at det egentlig ikke var så mye gnist der likevel. Han var ihvertfall ikke interessert i meg. Da ble jeg litt bitter på meg selv for at jeg brukte så mye tid i det andre forholdet på å tenke at jeg kanskje ikke hadde havnet med rett person. Jeg slet litt med at vi ble seriøse så fort og at det gikk litt fort i svingene. Men isteden for å konsentrere meg om det forholdet jeg faktisk befant meg i for øyeblikket - det som var bra og det som kunne fikses på - så drev fantasien min å vandret rundt i fortiden og mulige fremtider isteden. Etterpåklokskap kan være en bitter medisin.

Jeg vet ikke helt hvilken moral jeg kan dra ut av dette, for mitt liv er mitt, og det som har skjedd med meg behøver nødvendigvis ikke å skje andre.

Men det er nok en menneskelig ting å tenke tilbake på tapte muligheter hvis du og kona ikke har det så bra sammen nå. Jeg syns ihvertfall ikke du skal klandre deg selv for det. Men kanskje det er et tegn på at det kan være noe i ekteskapet ditt nå som du mangler eller savner? Og hvis det er tilfellet, kanskje du skal dra på en privat utforskning og finne ut hva denne tingen du savner er for noe, (og som du tror du kunne ha funnet hos den tapte flammen)?

Vel, jeg håper jeg ikke gravde for mye nå. Her sitter jeg jo 20år lengre bak i toget og har ikke helt den samme livserfaringen enda. Men det virker for meg kjipt å bli i en situasjon hvor man er ulykkelig. Det er ikke sikkert du blir noe lykkeligere av å forlate fruen, men jeg håper du klarer å finne noe eller gjøre grep som kan gjøre deg gladere og mer tilfreds med livet ditt slik det er nå.

Synes det var godt og fornuftig svart av Spurven.

Gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet, heter det seg.
Det burde være Gresset er grønnere der det stelles og vannes!

Hvorfor bruke kreftene på dersom hvis i tilfelle? Alt du oppnår er å plage og ødelegge for deg selv (og familien).
Du tok et valg og tida kan ikke bare skrus tilbake. Finn ut hva som er ståa i ditt nåværende forhold og hvilke muligheter det har.
Uten å fortape deg i drømmerier. Du vil aldri få vite hvordan det kunne gått med en annen partner. Kunne blitt helt ræva for den saks skyld.