Jeg traff deg bare tre ganger.Likevel gjør det mer vondt å miste deg enn da jeg og min eks samboer gikk fra hverandre etter fem år.Det begynte med sms,vi hadde ikke sett hverandre.Hver eneste dag tekstet vi.Hver kveld spurte du meg om hvordan dagen min hadde vært.Endelig skulle vi møtes,du var så nydelig og jeg var så nervøs at jeg skalv.Jeg ble så glad av å være sammen med deg.Det føltes så godt da du flettet hånden din i min.Du fikk meg til å le....og vi elsket i timesvis den natten...det føltes bare riktig.Andre gang jeg traff deg var
like fantastisk.Du snakket mye,fortalte omj deg selv.Vi satt i stuen i mørket og pratet og pratet.Du sa jeg hadde fått meg en kjæreste, og vi elsket....igjen og igjen.Tredje og siste gang jeg så deg var også så fin,da jeg bredde dynen over deg sa du at du elsket meg.Da du dro dagen etter sa du at jeg måtte passe på meg selv og ikke være trist for du kom snart igjen.Men du gjorde ikke det.Plutselig svarte du ikke på sms eller telefon,så ble telefonen din skrudd av og er det fortsatt...du har heller ikke vært på facebook.Jeg vet ikke hvor du er eller om noe har skjedd med deg.Eller om du bare ikke vil ha noe mer med meg å gjøre.Jegvet bare at jeg savner deg så inderlig.At du er den personen som er min største kjærlighet.Vennene mine skjønner ikke at jeg kan føle det slik.Jeg kjente deg jo knapt.Jeg håper du har det bra..at jeg en gang får høre stemmen din igjen....holde hånda di...Lurere på om du noen gang tenker på meg.Så mange ubesvarte spørsmål,så mange tårer............