Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Uutholdelig

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Uutholdelig

aug 10 2011 - 01:10
For ca 6 mnd siden møtte jeg drømmedama på byen, kjemien stemte med en gang og det var definitivt et tilfelle av kjærlighet ved første blikk. Vi så hverandre hver eneste dag de første 2 mnd, ting var nesten for godt til å være sant. Etterhvert som tiden gikk virket livet som en dans på roser, alt var bare helt fantastisk. Jeg kunne prestere å synge midt gaten helt uten grunn på vei til jobb, alt jeg så på fikk meg til å smile. Det har aldri vært lettere å leve, jeg var forelsket.

8.mai spurte hun meg for første gang: "Vil du bli gutten min?" og svaret var åpenlyst ja. Dessverre skulle denne gleden være kortvarig... Helgen etter ble hun ringt av moren og bedt om å komme hjem med en gang, det var viktig. Vi dro dit i full hast og fant henne liggende på gulvet, gråtende. Hun hadde forslått ryggen og kunne ikke bevege seg, grunnen til fallet var en god blanding av alkohol og krangling med den andre dattern som også bor der. Søndag 14.mai var jeg sammen med noen kompiser i det kjæresten ringte og spurte om jeg ikke kunne komme innom en tur. Når jeg sto på døra og så ansiktet hennes skjønte jeg hva som var i ferd med å skje. Hun forklarte meg at på grunnlag av familiens problemer hadde hun ikke tid til å bygge på et forhold nå. Hun holdt rundt meg og sa at dette var ikke det hun hadde ønsket, men at det bare måtte bli sånn. Begge gråt høylytt og situasjonen var helt snudd på hodet. All lykken ble bare borte.

Vi fortsatte å holde kontakten, og allerede natt til 17. mai møtte vi hverandre igjen på byen. Vi snakket lenge om hvordan forholdene var og om hvordan vi kunne ordne opp i ting. Dermed var det på'n igjen, vi var ikke offisielt sammen denne gangen, men fortsatt på dealern. Ting begynte å se lysere ut igjen. Alt gikk på skinner og vi begynte å prate sammen om fremtiden. Hvor vi skulle bo sammen, barn og hele den regla der. I juni dro hun til syden sammen med søstern, noe som var planlagt lenge før vi møtte hverandre. Resultatet var at hun savnet meg så mye at hun prøvde å få tidligere billetter hjem igjen. Når hun endelig kom hjem ble vi sammen for andre gang, og nok en gang var alt som en dans på roser.

Tidlig i juli dro faren min på ferie og jeg fikk huset for meg selv. Da kom kjæresten med en veldig uventet setning. Hun fikk endelig sjansen til å se hvordan vi fungerte når vi bodde sammen, og at hun ville ta en vurdering i slutten av uka. På dette tidspunktet sa hun ikke direkte at hun ville gjøre det slutt hvis ting ikke gikk som planlagt, men jeg forsto at det var dette som gjaldt. Hele uken virket hun plutselig veldig frastøtende, noe som selvfølgelig fikk meg stresset. Med tanken på hva som kunne skje klarte jeg ikke være meg selv, jeg var redd for å si eller gjøre noe feil som ville resultere i at det ble slutt igjen. Mandag 11. juli ville hun ta en oppsumnmering på uka, og det værst tenkelige resultatet ble fastsatt. Nok en gang var det slutt.

Denne gangen var det ikke bare kjærlighetssorgen som påvirket kroppen og tankegangen. Tanken på at noen jeg elsket høyere enn meg selv hadde gitt slipp på meg for andre gang var uutholdelig. Fysiske smerter i bryst og mage, svimmelhet og masse tårer ble hverdagen.

Noen dager senere klarte jeg ikke holde igjen lenger, jeg sendte en lang og beundringsverdig melding, og svaret virket veldig positivt. Vi bestemte oss for å ta en skikkelig prat om alt som hadde skjedd. Da jeg kjørte opp til henne hadde jeg på forhånd bestemt meg for å bare prate. Jeg viste på dette tidspunktet at hun var psykisk ustabil når det gjaldt forhold, og at jeg trolig ikke ville tåle en knekk til. Jeg kunne ikke gi henne en sjanse til med tanke på min egen sikkerhet. Da jeg fant henne inne på soverommet var det to ting jeg la merke til veldig fort: Tårene rant og armen hadde tett i tett med åpne sår til tross for at hun forsøkte å sjule det. Hun fortalte meg at hun trodde hun hadde fått følelser for eksen igjen, noe som viste seg å ikke være tilfellet. Angeren hadde tatt over henne om at hun hadde mistet det kjæreste hun hadde (meg), og dermed endt opp med selvskading. Etter mange timer med prating løsnet ting litt for oss, vi klarte å presse frem noen smil. Vi la oss på sofaen og hun begynte å kose med håret mitt, noe som da førte til mer. Følelsene tok over, og jeg klarte ikke holde løftet jeg hadde gitt meg selv om at jeg ikke ville gi henne en ny sjanse...

Jeg var lykkelig igjen, men denne gangen var det andeledes. Jeg var ikke lenger den som søkte kontakt, det var hun som kom bort til meg. Hun sa også at denne gangen var det noe helt annet, og at det pitret i hele kroppen når hun kysset meg. Nok en gang var jeg dum nok til å tro på dette til tross for at mine næreste venner frarådet meg fra å gjøre den samme feilen igjen. Følelser gjør deg blind...

Vi var i bryllupet til søstern hennes og alt var bare velvære. Tidligere den uken hadde hun nok en gang vært noe tilbaketrukken, men i dag virket det ikke som noe var galt. Dagen etter sendte hun meg en melding på facebook om at vi måtte prate sammen, jeg fryktet det værste og ringte med en gang. Dessverre hadde jeg rett, IGJEN. Med tanke på at jeg fikk tildelt mange oppgaver i bryllupet, så trengte hun meg. Jeg føler meg brukt og knust...

Første gangen det ble slutt følte jeg kjærlighetssorg, selvtilitten lå igjen i grøfta ett eller annet sted og psyken ble svakere.
Andre gangen det ble slutt var uutholdelig, jeg turte ikke engang holde mitt eget løfte om at jeg ikke skulle gi henne en sjanse til med tanke på min egen sikkerhet.
Tredje gangen det ble slutt er fortsatt uvirkelig, jeg har ikke ord for de ekstreme følelesene jeg opplever nå. Tankene er helt bortreist, konstant vondt i magen og et stort press på brystet. Har ikke klart å gå på jobb eller spise noe særlig. Livslysten eksisterer ikke lenger.
Jeg har nådd bånn...

Mvh. Gutt 24
Avatar

Re: Uutholdelig

aug 10 2011 - 15:16
Hva slags drømmedame er det der? Hørtes absolutt ikke som noe drømmedame. Syns det er uaksebtabelt og oppføre seg sånn. Lager bare masse drama. Nå har hun gjort sitt syns jeg. J... spetakkel spør du meg. Håper du kommer deg videre, og finner noen ordentlige damer.
Avatar

Re: Uutholdelig

aug 10 2011 - 15:55
Det har du nok rett i, jeg tror heller ikke hun er drømmedama lenger. Det er som jeg nevnte tidligere i teksten, følelser gjør deg blind. Man godtar at partnern gjør feil hvis man elsker dem høyt nok.
Hun har åpenlyst klart å få meg langt ned, men det er ikke dermed sagt at jeg aldri skal klare å komme meg på beina igjen.
Takk for responsen :)
Avatar

Re: Uutholdelig

aug 10 2011 - 21:20
Hei!

Etter å ha lest innlegget ditt, var det noen ting som slo meg. Og det var at blant annet, så ville "drømmedama" teste ut hvordan det gikk å bo sammen, og nærmest fikk det hele til å bli en stor test for deg. Det tror jeg ikke er bra i et forhold, det får ihvertfall meg til å bli tvilsom.

Så var det det at det gikk så fort, og klart man kan være blind i en periode og se ting som perfekte, men det betyr ikke at de er det. Før eller siden kommer en mer ned på jorden igjen, og da kan man bedre se hvordan det egentlig fungerer. Noen ganger fungerer det jo, men det er ikke uvanlig eller spesielt hvis det ikke gjør det. Det tror ihvertfall jeg.

Det høres ut som om du har fått deg en liten smell, men du virker som en oppegående mann, og jeg tror du etterhvert vil komme deg helt fint igjen. Kanskje det ikke er så mye trøst i dette akkurat nå, men jeg ønsker deg ihvertfall lykke til videre. Kanskje du også kan prøve å være litt mer forsiktig/rolig i begynnelsen neste gang?

Avatar

Re: Uutholdelig

aug 11 2011 - 10:30
Støtter alt som blir sagt over.

Du er blitt satt i en utrolig kjip situasjon, som jo nettopp er uutholdelig.

Samma hvor vondt du har det kan du ikke la noen kødde med følelsene dine på den måten. Sikkert ikke lett for jenta heller, men hun sliter deg jo helt ut.

Jeg har sett slike forhold pågå i årevis, uten at noe godt kommer ut av det.

For meg ser det ut til at du nå tar kontroll på situasjonen. Det er nok det beste for dere begge. Tror nok hun må finne ut av et par ting før hun er moden for et forhold.

Stay strong!

Avatar

Re: Uutholdelig

aug 12 2011 - 11:51
Hei!

Sol-1993:
Dette kommer veldig overraskende på meg, men det værste har faktisk allerede begynt å gi seg! Jeg ser alle feilene i forholdet som var nå, og har klart å innstille meg på at dette var overhodet ikke det riktige.

Du har helt rett anngående disse testene hun gjorde på meg. Jeg følte meg veldig utsatt og var redd for å si / gjøre noe galt til en hver tid. Bare synd ikke den røde lampa begynte å lyse for meg på dette tidspunktet. Når jeg ser tilbake på situasjonen så skjønner jeg at dette aldri kom til å fungere, uavhengig av hva jeg kunne gjort annerledes.

Den eventuelle neste kjæresten skal ha "godkjenning" fra x-antall venner og familie før jeg kjører på. :) Vil ikke ende opp i denne sitasjonen nok en gang.

bluemondag:
Situasjonen er veldig kjip, men jeg er fortsatt en hard nøtt å knekke. De værste dagene har passert og jeg kan se at det fortsatt finnes en fremtid.

Hun har det ikke bra selv, og dette kommer nok av at hun ikke har "makta" over meg lenger. Kanskje hun trenger å finne ut av ett parr ting før neste forhold, men en ting er hvertfall sikkert. Jeg er ikke hennes neste!Har satt ned foten en gang for alle, og hun skal ikke klare å få meg nær bristepunktet en gang til.

Slike forhold fører aldri til noe godt. Har dessverre ei venninne sin sitter i tilsvarende samme situasjon som meg. Det største problemet er ikke selve kjærlighetssorgen, men at man aldri får tid til å bygge seg opp etter et brudd før den neste smellen kommer. Når man konstant er redd for å gjøre noe feil som kan føre til nytt brudd, så sier det seg selv at noe ikke er helt som det skal. Men nok en gang, jeg har vært blind.

Unner ingen situasjonen jeg sitter i, så velg sjelevenn med omhu og gjerne et klar-signal fra venner / familie.

Anngående avsluttningen "Stay strong!", du vet hva man sier: What doesnt kill makes you stronger. Og jeg skal komme sterkere tilbake enn noen gang!

Takk for støtte og god respons! :)
Til forsiden