Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Utroskap, selvmordstanker/planer.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Utroskap, selvmordstanker/planer.

sep 20 2011 - 23:42
3 måndersiden var eksen min utro, vi hadde da vært sammen i 3 år. Ikke bare var hun utro, men hun gikk fra meg og over til han hun var utro med. Hun nøyt at jeg hadde følelser for hun fortsatt. Hun var Iskald, og fortale meg hva hun gjorde på byen, og hva hun gjorde med han nye. Og hvor mye bedre han var en meg... Jeg gjorde alt for den Jenten..

Ikke nok med det, men hun gikk rundt og spredde falske rykter om meg i omgangskretsen vår, noe som gjorde det svært vanskelig å håndtere.

Jeg hadde også spart opp til giftering i 6 månder slik at hun kunne få den perfekte ringen.. !, Så du tror ikke at jeg kjøpte ringen jo!? Men plutselig var hun jo utro. Så da måtte den leveres tilbake for en slikk og ingenting.

Og alt oppi dette så døde kompisen min av kreft. Og Mamma har ett forhold til enn annen, som jeg helt tilfeldigvis fant ut. Jeg har vært på jobb hver dag etter det. Men spesielt en person mobber meg, alt jeg gjør er gale uansett hva...! hvor håpløs og talentløs jeg er.


hver eneste dag, går jeg rundt å tenker på dette... Heletiden. Jeg får ikke sove, mareritt.. bruker 1 t på en brødskive!

Jeg er sykt deprimert, orker snart ikke mer...! Jeg vil bare dø, men på en måte ikke. Har det så synsykt tungt at ord ikke kan beskrive det en gang.
Tenker på hva folk vil si, hvordan folk vil reagere om jeg tok selvmord, men jeg ser på det som den eneste muligheten.

Er det virkelig rart at jeg ser på ting som en smule meningsløs?
Hvor skal jeg i det heletatt begynne folkens?

Avatar

Re: Utroskap, selvmordstanker/planer.

sep 21 2011 - 08:45
Hei kompis,

Så bra at du skriver om det! det viser jo at du ønsker å komme deg gjennom det og få et annet liv.

Jeg har ikke opplevd så mye dritt på en gang, men jeg har vært deprimert ganske lenge, så jeg vet hvordan det er å slite seg gjennom dagene. Er mann på 35 år.

Det jeg har lært, selv om jeg fremdeles sliter, er at alt kan endres på. Mange trenger hjelp. Enten fra profesjonelle eller gjennom å snakke/skrive med andre. Når man føler alt er håpløst, kan det være greit å la andre ta del i problemene.

Skal legge deg til som venn her, så kan vi snakkes om du ønsker det. Jeg leser mer enn gjerne det du skriver.
Avatar

Re: Utroskap, selvmordstanker/planer.

sep 21 2011 - 22:48

Det er ikke rart i det hele tatt at du opplever meningsløshet, det synes i hvertfall ikke jeg. Det høres ut som om du er blirr innviklet i noen ganske så uheldige situasjoner, og da vil jeg anbefale deg å søke hjelp.

Det vil nok ta en del tid, men det er absolutt mulig å få livet på rett kjøl igjen. Det vil nok bli bedre bare du får større avstand fra det som nettopp har skjedd, og får roet deg slik at du kan ta inn nye impulser igjen, mindre påvirket av tankene om det før. Jeg sier ikke det er lett, men det er absolutt mulig.

En profesjonell kan nok hjelpe deg med å sortere tanker, og finne ut hva du egentlig vil. Det er ihvvertfall mitt råd til deg. Og bare så du vet det, så er du ikke alene. Jeg forstår virkelig fortvilelsen din, og er oppgitt over at det er mulig med slik ussel nesten ondskapsfull behandling mot andre mennesker. Jeg forstår at alt virker meningsløst, men jeg tror det da er vitkig å få fokus over på noe nytt (når du er klar) som kan begynne å gi mening.

Beklager rotete svar, men jeg hadde mye på hjertet jeg ville få ned fort. :)
Avatar

Re: Utroskap, selvmordstanker/planer.

sep 22 2011 - 19:27
Tusen takk for svar... Det hjalp så utrolig å bare få skrevet det! Skjønner det ikke, men nå er det som om jeg begynner å tenke mer positivt, det var så godt å lese andre innlegg her på forumet, at jeg ikke er helt unormal som har problemer.

Møtte virkelig veggen, å det var utrolig vondt. Å er fortsatt vondt, jeg var farlig nærmt med å virkelig gjøre det slutt. Men nå begynner jeg å se mildere på fremtiden.. Det er jo ikke verdens undergang, det er jo faktisk bare en Jente!"/

Hjalp veldig at andre lese hva jeg mente å hvordan jeg hadde det.. Så jeg tenker heletiden med meg selv, "Det kan jo ikke gå verre" haha kanskje rart men det er faktisk det jeg tenker.. takk for støtten folkens:)!!
Til forsiden