Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Utroskap og usikkerhet om barn

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Utroskap og usikkerhet om barn

juli 16 2015 - 13:37
Det er en lang historie, men jeg måtte min tidligere samboer for mange år siden og hun ble fort gravid. Graviditeten utløste traumer om mangeårige seksuelle overgrep og hun ble forferdelig dårlig raskt og i tillegg ble hun fort gravid med nummer to og ble enda verre.

Hun lå omtrent kun bare i senga dagene lange mens jeg jobbet og tok meg av hus og barn i mange år og jeg holdt på å tok barna å dro mange ganger, var ofte borte med de i måneder om gangen. Til slutt ble hun bedre etter mange år og behandling og jeg ga det en ny sjanse, men hun var fortsatt ikke en person som bidro til forholdet eller barna. Så jeg bestemte meg til slutt for å dra, hun oppdaget planene mine og sørget for å bli gravid igjen for å holde meg.

Jeg ble dermed fordi nummer 3 var på vei og ting gikk bedre og vi hadde planlagt bryllup og hele pakken, hadde nytt stort hus og alt så bra ut etter 3 barn ble født.
Så måneden før bryllupet oppdaget jeg at hun var utro, hun taklet ikke konfrontasjon og kuttet seg dypt og havnet på psykiatrisk. Jeg var knekt i flere dager og måtte la familie passe barna mens min verden kollapset.

Jeg kom meg opp igjen og vi pratet og jeg ga en ny sjanse, dummeste jeg noen gang i mitt liv har gjort. Det tok ikke lang tid før hun begynte på nytt med andre menn, jeg så til stadighet nye menn og kontakter som hun prøvde å skjule på både pc og mobil hennes og det tok livet av meg i lang tid, jeg var helt knust og hun trampet meg ned fullstendig, var så vidt jeg eksisterte så deprimert jeg var. Eneste lyspunktet mitt i dagene var barna, hun brydde seg knapt om de lenger, fullt opptatt med å sende meldinger, ta bilen og plutselig dra ut uten å si og de mange koselige bildene frem og tilbake var drepen. Mitt hus, mitt nettverk og jeg fanget opp all trafikken på nett og pc samt sjekket mobilen hennes om natten.

Det tok meg lang tid før jeg klarte å komme meg opp igjen, jeg var fullstendig knekt og tankene plaget meg mye for en av mine barn ligner ikke på de andre. Og det er ikke den siste, så hvor lenge har hun egentlig holdt på? Aldri håp om å få noe ærlighet eller sannhet ut av henne, for hun innrømmet aldri noe mer enn hva jeg kunne bevise og holdt på i dagevis å drive henne fra løgn til løgn med bevis. Hotell opphold, "venninne" besøk på steder jeg vet hun ikke har venninner osv osv.

Til slutt en dag mens jeg satt der alene og gåen ved bordet lå mobilen hennes på bordet og ding der poppet nok enn koselig melding opp fra enda en ny person. Det sendte meg over kanten og jeg begynte å trene og bygge meg opp mentalt til jeg til slutt klarte å kaste henne ut i vår.

Nå er jeg i full krig om omsorgen for hun er ikke og har aldri vært en fungerende mor, men som mann skal det hardt gjøres å overbevise et fullstendig kvinnesatt panel med saksbehandlere og undersøkere inkludert selv erklærte feminister at far er bedre enn mor selv når hun har forhistorie med selv skading, overgrep, PTSD og mer til mens eneste jeg har noen gang hatt er depresjon i en periode. Dette tar mye krefter av meg.

I tillegg til alt dette så var jeg så dum at jeg lot hennes navn stå på skjøtet til huset, og nå nekter hun å undertegne papirene så jeg sitter fast med et hus som hun aldri har betalt en krone på ( hun har aldri jobbet siden vi ble i lag, jeg har alltid jobbet 100% og som en gal for å få hjulene til å gå rundt). Og nå krever hun penger av meg? Jeg må sende krav om tvangsoppløsning nå for jeg har ikke noe annet valg. Men er igjen redd det vil bli brukt mot meg som at hun kan prøve å vri det til at jeg ikke er samarbeidsvillig.

Jeg har en ting jeg har utsatt en stund nå og det er å legge ut den ubrukte gifteringen min på finn for salg. I tillegg sitter jeg med denne konstante frykten for at noen av mine barn kanskje ikke er mine, det vil ikke endre hva jeg føler for de, for de er mine og har alltid vært, men jeg må en dag betale for testene for å få ro i sjelen med i det minste en sannhet. For gudene vet jeg aner ikke hva for en person jeg var sammen med i så mange år.

Jeg ble manipulert, brukt og bedratt, hun hadde alt og jeg var alltid den som ga men fikk aldri noe tilbake. Det tok lang tid før jeg var villig til å innse dette til tross for at familie og venner bokstavelig skrek det inn i ørene mine i årevis.
Jeg ignorerte alt de sa og godtok hennes forklaringer på alt, når ting aldri stemte overens så lukket jeg øynene, i ettertid ser jeg at jeg ble løyet til om alt fra penger til barna til... ja alt.

Jeg går til samtaler en gang i blant, utenom det er jeg i fast arbeid og tjener godt og har fått en treningsmani for å brenne av stresset de sist 4 månedene. Jeg slår på sekken, løfter vekter og løper til jeg ikke klarer å stå mer når jeg har anledning, opptil flere ganger dagen når jeg ikke har barna og det er helg. Har gått ned enormt mye i vekt og er på mitt slankeste og samtidig mest veltrente noensinne fysisk sett.

Har ikke mer kontakt med ex samboer enn jeg absolutt må om barna og gitt opp å mase på papirene, vi var egentlig enige om minnelig løsning på økonomien for hun hadde bra med penger fra erstatning fra overgrepene da vi skiltes, kort tid etter hadde tydeligvis en av de mange mennene hun drev på med overtalt henne til å prøve å vri mer ut av meg. For hun skal på månedslangs ferie i høst og brukt masse penger på å pusse opp sin nye boplass så nå var det plutselig tomt og krever at jeg skal selge bilen hun var med å betalte på, men jeg har betalt alle faste utgifter, vedlikehold og reparasjoner på alle kjøretøy i alle år. De fleste dager går uten at jeg ofrer henne en tanke, men av og til kjenner jeg et forferdelig til sinne og hat mot henne som brenner i meg, og da er trening en fin ting å ha.

Håper noen som har vært igjennom vanskelige samboer brudd kan komme med noen tips til meg hvordan jeg skal takle alt dette, hvem som får hovedomsorgen er en ting. Men jeg vil bare få løst opp i skjøtet og få henne ut av papirene så fort som mulig. Har ikke råd til å begynne å bruke mer penger på advokat enn jeg allerede må med omsorgssaken, så om noen kan sende meg i rett retning for å få skjøtet tvangsendret til meg som alene eier så hadde jeg vært veldig takknemmelig.


Avatar

Hun høre ut som en psykopat

juli 21 2015 - 21:24
Jeg lurer på om du har kvitteringer og slike ting på det du har brukt på huset? Tenker både på ting og møbler, men mest av alt på huslån og renter - at det er du som har betalt det. Siden dere var gift, regnes det som felles økonomi, men hvis du kan bevise at du har brukt dine penger på det så kanskje det blir lettere. Når det gjelpder din kone, så høres hun ut som en psykopat på flere nivå - og overhode ikke istand til å ta seg av barn. Men vet ikke hva slags råd jeg skal gi. Håper bare at alle instanser involvert her - barnevern, advokater osv. gjør jobben sin. Du bør også få tak i en god advokat, men skjønner at det kan være vanskelig å finne økonomien til det.
Avatar

aldri gift.

juli 28 2015 - 12:07
Takk for svaret rødtopp. Hun har påvist en unnvikende personlighetsforstyrrelse og en rekke andre utfordringer i tillegg til PTSD, jeg fikk lese epikrisen på slutten og den var lang som en ond dag.

Vi ble aldri gift, jeg avlyst bryllupet da jeg oppdaget utroskapen og det blir aldri aktuelt nå. Å bevise at jeg har betalt alle lån og slikt i alle år er ikke noe problem da det er kun min konto som blir trekt. Kvitteringer for alt i huset blir vanskelig, hun tok med seg alt sitt omtrent da hun dro omsider. Mye ble kjøpt brukt og mye ble kjøpt så lenge siden at jeg kan vanskelig finne kvitteringer for det.

Hun tok det hun ville ha inkludert felles bilder av barna som irriterer vettet av meg. Hun tok de eneste bildene som finnes og selv om hun lovet å ta kopier å sende meg har hun selvsagt ikke gjort det.

Jeg spurte selv om hun var hadde blitt utredet for psykopati og da ble hun veldig sint, jeg fikk det bare ikke til å stemme at en person kan bry seg så lite om andre og bare være om seg selv 24/7.

Har prøvd å kontakte jushjelpen, men det er ferie så har ikke fått svar. I mellom tiden betaler jeg dyrt for et hus som ikke er i bruk og står tomt.




Til forsiden