"Jeg er IKKE en utro person" - jeg har alltid forfektet disse verdiene, lite kunne jeg vite hvilken situasjon jeg kom opp i selv som godt voksen. Jeg skal ikke lenger dømme folk som er utro. Jeg vet ikke om hva som fører den enkelte til å svike den de elsker / elsket. Men det kan ligge så mange faktorer bak, det mest vanlige, ja, jeg har faktisk møtt flere i samme situasjon som sier det samme er "Jeg må bli i et kaldt forhold pga barna". For andre er det økonomi og status. Og atter andre, kan det være en syk partner man føler man ikke kan svikte. Og sikkert multiple årsaker. Alt jeg har lært selv, er at årsakene kan være mange og komplekse. Selvsagt har man varianten, der en partner går ut for å finne spenning, seksuell hos andre, og da gjerne flere ganger med flere personer, men jeg ser også at mange ønsker kun å finne igjen varmen å det å bli sett og verdsatt av en annen. Da er det så lett å stå utenfor å si "men gjør det slutt/skill deg" før du begynner med en ny. Jeg skal ikke lenger si dette. Det blir for enkelt. Og det ser man først etter å ha blitt godt kjent med noen som har vært i den situasjonen selv, eller kanskje erfart utroskap på kroppen på en eller annen måte. Det er vondt uansett, selv om man kanskje tror man får noe bra og godt ut av det også. Men det må være opp til enhver å velge. Og noen ganger får man ikke mulighet til å velge, men rammes av utroskap som en sveket part. Mer ensom kan man knapt føle seg. Leste at noen sa at av kjærlighetssorg kan man ikke dø - men forskning viser at jo, det kan man faktisk. Dersom sorgen fortærer en fullstendig, har man sett at hjertet kan forstørres og man kan faktisk få noe tilsvarende et infarkt. Jeg skal bli en mye klokere person og mer bevisst neste gang jeg møter noen som har blitt rammet av "sykdom i hjertet".....

utroskap er ren egoisme! utroskap er det største svik! det finnes ingen unnskyldning! man kan ikke bry seg om noen man er utro mot. lyver ikke til noen man er glad i. dolker ikke en venn i ryggen! man må ut før man går inn. da er man ikke glad i personen lenger og kjærligheten er borte.

Redigert av Administrator.

Jeg sier meg enig i at det ikke finnes noen unnskyldning for utroskap - ikke en som holder hvertfall. Men en kan ikke snakke om det før du selv har vært i situasjonen. Jeg vet det er uendelig vondt å være den som noen er utro mot og jeg vet det er en veldig vanskelig situasjon å være utro selv mot noen. Dette pga. egne erfaringer. Jeg syns det blir helt feil å dømme en person pga dens utroskap - for det kan være så uendelig mye som ligger bak, ikke bare at den personen du er sammen med ikke gir deg orgasme.. utroskap har i alle år vært en synd, og ja det er ikke riktig - men for guds skyld ikke se så svart og hvitt på ting, vi lever tross alt i 2012!

jada, blir bare sint ! ingen ting er svart og hvitt.
men jeg syns det virker som utroskap er ganske vanlig, og at folk er blitt egoistiske. kvinner og menn. ikke noe er "hellig" lenger.. jeg er ikke religiøs.. men er så lei av dette sex hysteriet og kroppsfikseringen i samfunnet at jeg bare blir sint.
er kanskje en annet debatt en den utroskapen du mener.. men jaja

Good morningen hehe......Karina saa sinna da;-).........men seriøst jeg er vel ikke den som vet mest om forhold, men jeg vet at man kan like, føle noe for og/eller forelske seg i flere paa en gang.Det er noen ganger ikke kjærlighet man føler heller men kanskje ren lyst eller hva man skal kalle det.Ja moderator skal ikke gaa lenger en det alle skjønner hva jeg mener ............MEN her kommer det:
Elsker man en person saa holder man seg til den person av respekt og kjærlighet.Gjør man ikke det da har man kanskje valgt feil person og elske? Man maa kunne styre seg og tenke at man bør holde seg paa matten, men selvfølgelig jeg vet jo det ikke er saa enkelt for det kan være grunner til utroskapen som man rett og slett ikke kan dømme noen utifra.Selv dømmer jeg ingen bare saa det er sagt og jeg vet at noen kommer til aa tenke at jeg er veldig politisk korrekt naa for aa bruke det utrykket.Er man hindret ifra aa kunne dele nærhet med noen i ett forhold, saa faar man enten gjøre det slutt eller saa faar man prøve og ordne opp paa en eller annen maate.Jeg vet at det kan være barn inne i bildet også videre, men da gjelder det samme saann jeg ser det.Dette er min mening og bli naa ikke sint hvis du er uenig for ingen er perfekt og det er ikke jeg heller, hehe.Vær tro mot deg selv og den du elsker.......Ønsker alle en finfin dag;-)

Det er nettopp det, at man må kunne lære å styre seg. Ha litt selvdisiplin. Kan ikke sitte å rettferdiggjøre utroskap, fordi man selv har vært utro en gang og at det var en vanskelig situasjon for den det gjaldt. Den blir for tynn, mener nå jeg.
Jeg er heller ikke noe utro "person". Men jeg har opplevd å bli sveket to ganger. Riktignok når jeg var 18 år første gang og 21 andre gang. Og det var alkohol i bildet. Det er nok mer "vanlig" utroskap, unge mennesker har lett for å skylde på alkohol.
Kan forstå at sviket nok er verre når man er godt voksen og har vært sammen/gift i 20 år.. Men utroskap er fortsatt utroskap, uansett alder. Man er utro fordi man mangler noe ved sin partner, eller så har man bare funnet en annen med andre positive egenskaper. Men da tenker jeg at man kan ikke få i både pose og sekk.
Forlat forholdet, eller prøv å finn en løsning med din nåværende. Hvem vet, kanskje h*n hadde likt ett "åpent" forhold? Trolig ikke, men jeg vet om ett par i 50-årene med barn som til slutt gikk for den løsningen..

Jeg forsvarer ikke utroskap, det er utrolig vondt å bli bedratt. Men...det kan være så mange årsaker til at en person er utro.. Livet er ikke svart/hvitt heller ikke når det gjelder utroskap

Nå har jeg aldri vært utro, bare tanken gjør meg småkvalm.

... Men utroskap er ganske "vanlig". De fleste jeg kjenner har vært i et forhold hvor enten de eller motparten har vært det. I alle mine forhold har ho vært utro. De to første med èn hver. Ho siste med minst ti.

I etterkant har jeg tenkt mye på det her. Utroskap er en forferdelig opplevelse uansett foranliggende grunn. Det skader deg på et nivå som du ikke engang visste fantes, og om du er skikkelig uheldig får det senskader og/eller "automatisk" roter deg inn i et lignende forhold.

På en annen side kan jeg se hvorfor folk gjør det. Ei jente som er sammen med meg f.eks vil ikke ha noe problem med å finne seg noe bedre på byen, både personlighetsmessig og utseendemessig. Og jeg vet hvordan enkelte menn tenker. "JEG DRITER I OM DU ER I ET FORHOLD, JEG ER KÅT!" Sånn er det, sånn har det vært og sånn kommer det best sannsynlig til å bli.

Så har man også denne "har man lyst har man lov"-greia. Og alkohol. Og et hig etter å fylle egokvota si.

Det har alltid vært utroskap. I mine øyne handler alt om å vurdere opp om forholdet er verdt en sannsynlig utro handling, og hvordan man skal håndtere utroskapen når den først skjer.

Kanskje mørkt og pessimistisk, men.

Kanskje et litt stygt innlegg. Men desverre er det slik at det ofte er kvinnene som er verst.
Ja. Mannfolk kan være noen drittsekker. Jeg vet. Men det finnes mannfolk som har moral. I mine øyne er utroskap utilgivelig.
Men så står man plutselig der en dag med en gråtende dame, som har vært utro. Hva gjør man da? Tårene renner. Det skal aldri skje igjen. Det var ikke følelser etc. Jeg tror de fleste som er oppriktig glad i den personen tar henne tilbake, men det skapes et sår som ikke gror med det første.
Så mange mange år etter. Ny dame. Er det greit at jeg har en mann på besøk? Ja. Jeg kan ikke styre ditt liv. Hva skjer? Ikke nødvendig å fortelle en gang. Jeg er nok naiv i så henseende. Utroskap er og blir sammen med misunnelse. Sjalusi. Noe av det verste som finnes. Noen sier at ord kan skade. Jeg mener at handlinger er verre.