Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Usikker på om denne passer her eller på relasjonsproblemer.. Men vi prøver

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Usikker på om denne passer her eller på relasjonsproblemer.. Men vi prøver

april 2 2015 - 20:36
Jeg er så heldig å ha fått verdens fineste dame på mange måter. Og jeg elsker henne.
Problemet er at jeg er en rolig sjel som elsker nærhet, og det har ikke alltid vært sånn. Jeg har hatt angst for nærhet i mange år, og aldri taklet å ha noen innpå meg. Men nå har det endret seg. Etter at jeg møtte henne vil jeg bare være nær henne hele tiden, og jeg skjønner det kan bli for mye. Men for henne blir det for mye veldig fort. Dette finner jeg vanskelig. Det ødelegger mye av min selvtillit og selvsagt det ønsket jeg har for en partner. Jeg har vært nær andre før men det er fordi jeg har følt jeg har måttet. At det er slik det er og at man skal. latt folk bruke kroppen min pga lav selvtillit. Men nå elsker jeg noen og mitt ønske er så sterkt. ligge nær, stryke, eller kysse. Holde hender , sitte i armkroken når man ser film osv. og sex er selvsagt ikke tilstede. og jegh ar ikke følt det sånn, ikke rart jeg har blitt hekta av .den deilige følelsen av å bli elsket tilbake. og at noen liker meg.

Nå har hun fått tid til å prøve å endre seg, jeg har lagt frem tankene mine og det er ingen endring. hun blir sur så fort jeg gjør noe tegn til å komme for nær.. jeg prøver å godta det ettersom jeg har slitt med nærhet før, men kjenner at når man elsker noen så må man vel kjenne på et ønske om nærhet..? vi har vært sammen i to år...

problemet ligger jo i at jeg elsker henne så innmari. Jeg kommer selvsagt til å bli helt knust selv, men jeg føler at tiden til å gå videre har kommet. Samtidig blir jeg jo da singel, og med angst, og dårlig selvtillit er det jo ikke håp om å oppleve dette igjen. Men er det verdt å være ulykkelig....
Avatar

Hei

april 5 2015 - 18:15
Har ikke noe svar til deg. Jeg er lik dama di, jo mer du presser på, jo fortere kan du miste henne. Det er ikke alle som syns nærhet er godt
Avatar

Hei

mai 31 2015 - 19:17
Dette var ikke et særlig oppmuntrende svar!

Jeg synes du burde rett og slett snakke med kjæresten din og fortelle seriøst hvordan du har det og hvilke forventninger du har...for du forventer å føle samme behov for nærhet tilbake??
Derfor er det viktig å vite hva hun føler, ønsker og forventer av deg.
Hvis dere er veldig forskjellige er det best å finne en løsning som passer for dere begge men som oftest er det bare snakk om tid før dere oppdager at man må være seg selv i et forhold, hvis ikke går man til slutt i en rolle som ikke representerer deg som person.....og da er det viktig å ta en beslutning om å fortsette å føle seg avvist eller ikke.
Si det som det er! Og husk at du kan ikke fortsette å undertrykke følelsene dine på denne måten. Før eller senere blir du nødt til å ta et valg og da finner du raskt ut om hun er drømmedama eller ikke.
Til forsiden