Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Usikker på følelsene mine, men vil så gjerne få ting til å fungere

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Usikker på følelsene mine, men vil så gjerne få ting til å fungere

juni 9 2016 - 18:44
Hei
Jeg har slitt psykisk i et halvtårstid både med depresjon og angst. Dette gikk hard utover forholdet jeg var i.. På et tidspunkt fikk jeg angst for at alt egentlig handlet om at jeg hadde mistet følelsene mine for kjæresten. Samtidig tenkte jeg også at dette kunne skyldes at jeg var i en eller annen form for depresjon. Alt var veldig forvirrende, og jeg var utrolig fortvilt over situasjonen. Kjæresten sa at han trodde at dette handlet om depresjonen min, og han ville stå ved min side. Jeg fikk imidlertid bare mer og mer dårlig samvittighet for at han skulle gå igjennom dette med meg. Det endte med at vi tilslutt tok en pause og deretter slo opp. Dette fikk jeg helt panikk av, og jeg følte at jeg hadde gjort helt feil. Vi prøvde å møtes noen helger, men dette gikk ikke så bra. Jeg slet med mye angst og ville helst ikke ut av huset, og det ble jo ekstremt belastende for ham... Vi kuttet så kontakten i en lengre periode og jeg prøvde å fokusere på å bli bedre psykisk, og det ble jeg også. Nå har vi prøvd en stund igjen, men fremdeles er det jeg som er problemet. Jeg blir så glad når jeg ser ham igjen, og føler at jeg "har kommet hjem". Men etter en stund får jeg en angstlignende følelse igjen. Jeg ender opp med å trekke meg unna og vegrer meg for intimitet. Dette er selvsagt fortvilende for ham, og han trekker seg selvfølgelig unna selv også da. MEN da føler jeg et sterkt behov for å være inntil ham... Jeg blir så forvirret av meg selv. Det er litt sånn som han sier: når jeg er med ham dabber ting fort av, men når jeg ikke er med ham vil jeg bare tilbake til ham... Jeg har så lyst til å få det til å fungere, og at vi skal klare å få tilbake det vi hadde. Vi hadde det så fint, og jeg elsket ham virkelig. Det kan jeg ikke si nå, men jeg er så inderlig glad i ham og jeg synes han er en så enestående og fantastisk person.... Er det noen som kan har noen tanker om dette? Hadde vært godt med et utenfraperspektiv her.. Hvordan få dette til å fungere igjen!?
Til forsiden