Jeg er ei jente som virkelig elsker en gutt :) Det er super herlig, tingen er at det ble slutt mellom oss for en stund siden.... For og gjøre historien kort, han var utro og vi bare vokste fra hverandre! Vi var seriøse, vi er i midten av 20 årene begge to! Vi har etter det er blitt slutt delvis hatt god kontakt siden over tlf, pga jeg savner han.. Alt er tilgitt og snakket om!

Tingen er, jeg har så utrolig lyst og få han tilbake... Så tenkte og høre med dere, ikke at dere vet det, hehe =) Men jeg er så utrolig forvirra..... Jeg føler han lever etter nicket "vi kan ikke bli sammen nå, men kanskje engang i tiden" han har aldri sagt det, men han skal reise litt i tiden fremover, samtidig som han holder kontakten med meg, derfor får jeg den følelsen!!!

Jeg prøver og trene, farge håret, og være "bra nok" for jeg er utrolig glad i han.. ønkser så utrolig og se han igjen... Nå høres dette kanskje litt rart ut :)
Men har dere noen triks da evnt om hva jeg bør gjøre, si, fortelle, ikke fortelle for og få tilbake eksen min som jeg har så utrooolig kjær? Han vet jeg savner han!! :)

Noen ganger svarer han ikke når jeg sier jeg savner han, og hadde det ikke vært for meg hadde vi nok ikke hatt kontakt. men jeg har det sterke håpet i meg om at "EN DAG"... jeg er litt frustrert om dagen og lurer på om dette noen gang kommer til og skje egentlig, eller om jeg skal forsette og "vente" på han.. Har noen der ute ventet på eksen og han har kommet tilbake igjen egnetlig??? Jeg føler han bare ikke er klar til og roe seg ned enda.. men hva vet jeg, kanskje han bare ikke vil ha meg...
Jeg spurte om vi skulle møtes og si hei, da sa han at han hadde lyst men hadde ikke tid, men at vi snakkes igjen veldig snart.. HMMM... bør jeg spørre rett ut, gi ultimatum eller fortsette og vente tollmodig???

hilsen en som virkelig ser livet mitt sammen med denne gutten og er litt fortvilet, kanskje dere kan hjelpe meg :) Håper dette er et seriøst forum, og ikke sånn forum hvor folk bare ser etter det negative, for finnes masse av slike folk rundt har jeg sett =)
TAKK på forhånd! :)

Det beste er vel å spørre. Da får du enten et ja eller et nei, du slipper å trekke sluttningene selv.
Lykke til :)

Jeg er en jente i midten av 20-årene..Var sammen med en søt og grei gutt..men vi fungerte ikke sammen.. mye krangling og kommunikasjonsproblemer.. så vi flyttet fra hverandre i august 2009. Vi har "holdt på" litt helt til over jul..og har vært veldig gode venner. Helt til jeg fortalte jeg hadde hatt sex med en annen. Det er ikke mange ukene siden... så var jeg sammen med han i går, og han virket veldig fraværende. Jeg spurte direkte hva det var... og han sa at etter jeg fortalte om det jeg hadde gjort, hadde han også funnet en annen. Men ikke bare et onenight-stand. Han har begynt å date henne også.... Det slo meg rett i hjertet.. Jeg har mistet den skjønneste gutten jeg noen gang har møtt, og jeg føler det ikke er noen vei tilbake. Vi var sammen i nesten 3 år... Men tiden sammen var ikke så veldig bra..men følelsene for han er utrolig stærke, og jeg savner han noe helt vanvittig. Vi prøver å være venner fremdeles.. men det er så rart å ikke kunne ta på han, kysse han.. Jeg føler meg så vanvittig ensom! Det har jo vært slutt mellom oss i over ett halvt år... men det har ikke gått opp ordentlig før nå. Men jeg prøver å smile når jeg er med han, alt jeg egenlig vil gjøre er å skrike at jeg elsker han.

Hvordan gikk det mellom dere til slutt?
Klem fra ei som føler med deg!

Til den siste som postet, jeg vet virkelig hvordan du føler deg. Dvs... Ikke akkurat hvordan du føler deg, for vi føler oss nok veldig forskjellig. Men jeg elsket en jente (er selv gutt...) og etter en rask ferie var hun utro, og jeg fant da ut av det, men jeg bestemte meg for å tilgi henne. Noe som var ganske dumt, har jeg skjønt i ettertid, men som dere vet, kjærlighet gjør blind. Så jeg godtokk det, men etter rask tid viste det seg at hun fortsatt hadde følelser for han og at hun hadde sex med han også. Vel, etter litt tid trodde jeg virkelig de ikke var sammen lengre, så vi kom nærmere hverandre igjen og oppførte oss som om vi var sammen igjen uten egentlig og være det, tydelig vis hadde hun fortsatt sex med han. :) Nå er det flere mnd. siden. men siden vi hele tiden har hvert venner fordi jeg rett og slett ikke gidder å miste de jeg bryr meg mest om uansett hvordan de skulle oppføre seg, så jeg tok med meg en venn, henne og bestemte meg for å få en trivelig påskeferie, endelig få tilbragt litt tid med de jeg bryr meg mest om. Vel, hun dro første dagen pga. problemer med kjæresten, og jeg trøstet henne før hun dro, og det ordnet seg vist. men så ble han sur på henne for en eller annen idiotisk grunn og igjen ble hun lei seg, så da var det bare å begynne å trøste igjen. Så virker det som han ble glad igjen og da ble hun glad igjen. Problemet er at jeg akkurat har det ligt. Jeg har egentlig sagt det rett ut til henne, men hun skjønner fortsatt ikke hvor mye jeg trenger henne. Jeg trenger i allefall å kunne snakke med henne, jeg vil egentlig at hun skal ta seg sammen og faktisk prøve å trøste meg en gang. For det var hun som var utro. Det var hun som igjen lurte meg, det var jeg som aksepterte, og det er hun som igjen og igjen har mint meg på hvorfor jeg har vært i en høyst seriøs depresjon det siste halvåret, og faktisk gitt alt jeg har for å kunne se at hun er fornøyd. Med eller uten meg. Menmen, man kan ikke forvente for mye, kan man? :)

Unnskyld for gramatikken, men jeg orker ikke se over nå. Føler ikke helt for det. :)