Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Takle avvisningen og nederlaget, ikke kultivere fortvilelsen..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Takle avvisningen og nederlaget, ikke kultivere fortvilelsen..

jan 17 2013 - 14:56
..noen som vet hvor jeg får kjøpt fasiten?

Jeg er helt ny her. Det jeg har opplevd og går gjennom nå har jeg vært gjennom mange ganger før, men jeg blir tydeligvis aldri klok av skade. Så denne gangen, heller enn å ty til det jeg pleier (hva det er trenger ingen nærmere beskrivelse, annet enn å si at det gjør det vanskelig å ha en jobb som innebærer kundekontakt), vil jeg høre om det finnes noen her med lignende erfaringer som har tips de vil dele, eller som bare kan fortelle meg at jeg ikke er aleine om å ha det sånn.

Jeg er en type som i det lengste unngår å få følelser for andre. En slags forsvarsmekanisme trur jeg, etter altfor mange nederlag, men tilslutt treffer jeg den ene, den som fester seg i tankene og ikke slipper taket, den som er for bra til å la seile forbi. Da begynner moroa.
En forelskelse for meg er en negativ ting, en følelse av utilstrekkelighet, fortvilelse, en følelse av å ha mista en jeg ikke engang har hatt til å begynne med. Vi dater, det er superfint hver gang, jeg er åpen og byr på meg sjøl, blir mer og mer betatt av dette vesenet, legger merke til nye nydelige, sjarmerende, fine ting hver gang og så BANG! er jeg forelska. Betatt, forelska...avhengig. Og det blir for mye, for fort. De gjengjeldte følelsene som var der til å begynne med fordunster, blekner, forvinner.
Så ender vi opp med Samtalen over en kopp kaffe, jeg blir forklart at jeg er så bra, så flott, så herlig på så mange måter, og at de vil jo ha en som meg - bare ikke akkurat meg. Så gir jeg tilbake LP-platene hennes, betaler faffen hennes, og får en god klem og et medfølende blikk tilbake. Så går hun, og jeg havner i et vakuum. Jeg tenker på kveldene med henne i armkroken, når vi tok på hverandre, lukta, kyssa, fletta fingre og jeg følte stunder av lykke, ekte små perfekte minutter av lykke. Tenker på da hun sendte meg meldinger, at HUN tenkte på MEG, at tanken om meg fantes i hodet hennes og var en fin ting. Gråter, slår, kutter, skriker, stikker, til tanken om at det fine er borte, at hun er borte, at den man har investert alt i ikke vil se deg, til den tanken spakner, begynner å avta, og jeg til slutt kan synke ned i en rusindusert søvn. Det kan ta uker eller måneder og "kjempe" seg tilbake, det vet jeg aldri.

Det jeg vet nå er at jeg orker ikke mer. Det er fortsatt veldig ferskt for meg, vi hadde Samtalen igår, og jeg merker at jeg synker tilbake i den gamle, på en måte trygge, tilstanden hvor jeg bare flyter gjennom dagen i en dis med bare vondt inni meg, kommer hjem, åpner flaska, skrur av lyset og setter på den musikken jeg vet drar meg enda lenger ned. Jeg får høre, og tenker ofte sjøl, at "dette får du f**n se til å bli ferdig med", "MAN UP!", skjerp deg! Ikke vær så selvmedlidende! Men det klarer jeg ikke alltid, og da gjør det så j*vlig vondt.

Venter på time hos psykolog, så andre prosesser er igang, men nå er det ganske akutt, så nå prøver jeg dere :) Trenger bare litt hjelp til å takle disse dagene litt bedre.

Phew, det var hardt men fint og litt forløsende å få alt dette skrevet ned kjenner jeg. Takk til alle som gidder å lese gjennom, og til alle som evt svarer.
Avatar

Ah....

jan 17 2013 - 15:13
Det er virkelig sårt når ting går åt skogen. Og tanken på hva man gjør feil kan jo også være i meste laget.

Å minnes de små ting er vel egentlig ikke noe negativt. Det er ting du kan lære deg å flyte på. Jeg tror kanskje du har fått en kontakt som har tatt litt av og det har blitt litt for mye for henne. Slike ting kan løses, men det krever åpenhet og rom fra begge sider. Dessverre er det ikke alle steder man kan få dette.

Mange blir også skremt om koblingen blir for dyp. Dem tror at det skal flyte på et bestemt sted og dem trekker seg unna dersom en relasjon ikke møter forventningene.

Jeg tror nok det vesentlige her er å ta med seg det som er bra og lære videre på bakgrunn av de erfaringene som du faktisk innehar. Å ha en del relasjoner som ikke har funket er ikke nødvendigvis en dårlig ting, men som du selv også sier, så er det et mønster her. Og det er noe som er verdt å merke seg. For du lærer jo tydeligvis ikke det du skal.

Om du er litt alternativ tl sinns så kan en jo si at folk kommer inn i livet ditt når du trenger dem. De kommer for å lære deg noe. Hva det er vil du finne ut av når du er åpen for den leksen som kommer. Og det kommer slik lekser hele tiden. Vi er ikke læt opp til å ta hensyn til dette. Vi lever i en mye mer overfladisk verden hvor alt mister det rituelle aspektet med livet. Ved å leve på en slik måte blir vi inautentiske og egentlig skygger av oss selv. Vi får heller ikke til særlig mye med mindre vi har "flaks" og lærer å flyte med elven fremfor å kave vilt rundt med armer og bein.

En ting du jo vet er at det blir bedre. Du vet hvordan du kan komme deg dit, og du vet faktisk også at du ikke trenger dine "strategier" for å klare deg. Det handler mer om å finne et pusterom, og det er i deg selv som dette må frem. Eksterne ting vil ikke gjøre noe annet enn å distrahere deg fra det.

Om du føler deg trist, så gråt litt, snakk om det, skriv, mal, tegn, bygg noe, gå en tur, spill et instrument, hva som helst kreativt du kan få fra det. Da vil du bruke energien din konstruktivt fremfor destruktiv. Resultatet er faktisk det samme uansett siden man får skiftet fokus og får ting ut.

Avatar

Takk

jan 17 2013 - 17:59
Takk for responsen, og at du tok deg tid til å høre på meg og komme med veldig fine innspill. Bare det å få respons hjalp meg veldig idag, jeg skal lese og reflektere over det du har skrevet mer dyptgående ikveld.

Håper og trur jeg kommer til å være aktiv på forumet, tenkte Kjærlighetssorg var et greit sted å begynne ettersom det er der nåla stikker akkurat nå.

Takk igjen!
Avatar

kjærlighetssorg er fælt:(

jan 18 2013 - 21:15

uff kjenner meg igjen i de savnene du har for henne.. høres sikkert helt dust ut, men jeg har følt ikke menn føler savn eller kjærlighet og blir nesten litt glad over at du føler ting som jeg har følt.. ikke sikkert det er det samme, men føler det er sånn du beskrev det. du fikk en litt menneskelig slutt av henne hvertfall
Avatar

Gutter også :)

jan 19 2013 - 00:40
Gutter og menn har de følelsene vi også, ihvertfall jeg. En sorg over noe fint som er tapt og borte. Høres fjernt ut når man setter ord på det, men følelsene er der uansett.

Og så de "hyggelige" avslutningene ja. Mine tre siste forsøk på å innlede et forhold har endt der, på en kafe (tre ulike kafeer, altså), hvor jeg må bite leppa for ikke å grine, for å ikke trygle om en sjanse til, bare holde maska og være enig i at ja, det er nok best sånn. Jeg får alltid høre denne: "Du er så bra fyr, en nydelig person, har aldri møtt noen som deg! Men...". Shit, jeg er så lei av å høre det der! Den kom nå sist også, da avbrøyt jeg henne og sa nå går vi, jeg gidder ikke høre.
Så avslutningene er somregel myke og forståelsesfulle, noe som nesten gjør det enda værre for meg, trur jeg.

Men, nok om det, jeg har hatt en bra dag og håper det holder ut natta, ønsker alle der ute det samme!
Avatar

ja

jan 19 2013 - 11:59
kanskje værre å bli dumpa litt "hyggelig"... på noen vis.. men ikke kult å sitte å føle seg lurt, som en ting som ikke er verdt bryet en gang å si fra til. tror gutter har følelser, eller kanskje bare noen mennesker ikke føler ting likt, jeg er kanskje oversensitiv . tror ikke forhold er sunt for meg jeg. skal aldri bli forelsket igjen, det er farlig for min del, kanskje ikke problemet at gutter er ufølsomme, men jeg som ikke takler noen ting.
kjærlighet og sånt er ikke det viktigste i livet uansett, kan leve fint alene også.. kanskje lettere med en partner om man allerede har et godt liv og er trygg på seg selv, og så gjør det ikke så vondt når det ikke går. det kommer på andreplass og du på første:)
Avatar

Enig...

jan 19 2013 - 14:10
Det er såklart værre å bli dumpa på en ufin og kald måte, men jeg føler meg nå lurt uansett hvor vennskaplig avskjeden er. Gjør den samme feilen hver gang, legger altfor mye i signalene jeg får, for meg er det fjernt å ha et fysisk forhold uten følelser, og jeg tar det som en selvfølge at de jeg møter har den samme instillinga. Men sånn er det jo somregel ikke, og da føler jeg meg lurt. "Men, men, du tok jo på meg, holdt meg i handa, lå med meg, kyssa meg, åssen kan du ikke ville være sammen med meg?". Hadde ikke hun gjort fysiske tilnærmelser, fra første gangen vi møttes, hadde jeg kanskje klart å tøyle følelsene mine bedre, ikke fått den nærheten til henne som fysisk kontakt alltid gir meg. Men det er vel også noe jeg må være åpnere om overfor den aktuelle, men det er jo ikke lett når man ser at dette faktisk kan ende opp med en fin greie.

Men du, ikke si at du aldri skal bli forelska igjen da, du blir det tilslutt uansett, og da blir fallhøyden større hvis du prøver å unngå det- når man holder følelser tilbake og det tilslutt brister, så eksploderer det og blir for intenst. Det er ihvertfall min erfaring. Synes ikke du skal gi opp å finne noen å dele livet med, det at to mennesker ikke er helt like i tanke og livsoppfatning betyr ikke at de ikke kan fungere sammen.
Avatar

samma her

jan 20 2013 - 17:07
klarer heller ikke være intim med noen uten følelser, og blir alltid følelser når man er fysisk også. rart at noen gir så mye til deg og så betyr det ikke noe, han som dumpet meg virket veldig følsom og god og så var det bare piss alt sammen:( skjønner du føler deg lurt.. jeg gjør det også. kanskje bare mennesker er altfor forskjellige? mulig jeg blir forelsket igjen.. skal prøve å unngå det, er ikke bare redd for avvisning igjen, men jeg likte ikke være forelsket i han, ble ukonsentrert og deppa om jeg ikke fikk den oppmerksomheten jeg ville, eller bekreftelsen. fikk ikke gjort noe, 9 mnd kastet bort på han og ett på å sørge etterpå. jeg ble rett og slett gal og skrullete. vil aldri miste kontrollen over meg selv igjen. forelskelse og kjærlighet skal være noe av det beste, men det har ikke jeg erfart i det hele tatt. har hatt to forhold, ett langt som jeg bare ofret alt for mye på og tapte enormt på og ett kortvarig som knuste selvtilliten min etterpå.
håper du kommer over henne snart og ikke tenker for mye på henne. er fantastisk å ikke lengte etter noen og være fri:)


Avatar

Bekreftelse

jan 20 2013 - 21:48
Kjenner meg så godt igjen, det som burte være bare fint klarer jeg å stresse opp og ødelegge fordi jeg får panikk når jeg ikke får oppmerksomhet og bekreftelse nok. Men jeg tenker at det er noe jeg må jobbe med sjøl, unngå å bli så avhengig altfor tidlig, eller aller helst ikke bli avhengig av noen i det hele tatt! Men det trenger jeg hjelp til, hvis det er noe å gjøre med sånt overhode...
Akkurat nå savner jeg også å ikke være forelska. Men jeg trur ikke jeg har det så jævlig bra ellers heller, flyter bare med lissom, når jeg har det vondt er jeg i det minste kreativ og produktiv, lager bilder og skriver, noe jeg ofte er for giddalaus til når jeg er i vater.

Takk for innspilla dine forresten, fint å ha noen å lufte tanker med :)
Avatar

alt er godt for noe

jan 21 2013 - 19:35
bra du klarer å bruke deg selv kreativt ihvertfall når det er tungt, jeg har sånne perioder hvor jeg kan være det også, og bare vil være alene å male. men nå klarte jeg ingen ting annet enn å lese om sorg og depresjoner på nett, det var det eneste utenom han jeg klarte å tenke på, klarte ikke lese bøker, da så jeg bare på bokstavene og tenkte på han. fint å være i vater syns jeg, da kan jeg fokusere og konsentrere meg, ikke noe tar meg opp eller ned.. bare fokus og rett frem og da kan jeg være veldig effektiv.
tror jeg også bør jobbe med meg selv om jeg noen gang skal vurdere å satse på noen igjen. hvis man har stort behov for bekreftelse må man kanskje være litt usikker på seg selv..? jeg er ihvertfall det:( men det fine er at man kan lære og gå videre, forbedre seg og stå sterkere . det er mye jeg kan gjøre for å få et bedre selvbilde egentlig, må ta tak og fokusere på meg selv, bli en jeg er stolt av, ha selvrespekt. kan berike livet på mange måter:) jo mer selvstendig man er, jo mindre avhengig blir man av andre:) et problem når jeg var med han var også at jeg følte meg dum og mindreverdig, følte jeg ville si noe kult og så sa jeg bare masse teit, turte ikke prate med han om ting jeg ville, venta på hans sms som kom når han ville. ble på hans premisser, men jeg kunne tatt styringa også, kutta ut eller sagt fra om det som plaget meg.. jeg var helt dust egentlig.. og han skjønte ikke greia i det hele tatt tror jeg.. vet ikke egentlig, han ga sikkert bare faen..
ja det er fint å lufte seg med noen som har like erfaringer:)
Avatar

Munk

jan 26 2013 - 03:59
Ser ingen ende på denne driten, noen som kjenner til et godt kloster i Oslo-omegn
Til forsiden