Idag hadde jeg veldig mye selvmordstanker. Skulle prøve å hvile slappe av pga var så innmari sliten. Xen min kom opp i mine tanker. Går ikke en dag uten at jeg tenker på henne. Det har gått over 1år. Begynner å bli fryktelig lei og sliten av å ha det sånn som dette. Snakket av og på i ca 1 år etter det ble slutt. Vi snakket over mail. Det var eneste mulighet pga hun hadde blokert meg på Facebook og telefon. Det ble snakk om at hun hadde savnet å drikke sammen med meg som vi gjorde. Spiste og drakk vin og sånn sammen. Da kom håpet på at jeg skulle få møte henne igjen. Sist vi snakket var i januar/februar 2020. Nå har hun tydeligvis blitt sammen min sin ex igjen har jeg funnet ut. Hun ble sammen med han ifjor 2019 mars også ble det vist slutt igjen og nå sammen igjen. Vi var sammen i 2,5 år ca. Trodde det var den jeg skulle dele mitt liv med men,der tok jeg grundig feil. Ble sammen med sin ex bak min rygg. Det stakk veldig i mitt hjerte og føles ut som et sår som aldri gror. Hvor lang tid skal det ta før det gror. Så på bilde av meg selv hos mine foreldre. Tenkte at jeg skulle dø og mine foreldre sørget over det at jeg var død. Jeg kjøpte leilighet gjennom Husbanken for ikke så lenge siden men,har blandede følelser. Bor midlertidig hos mine foreldre nå og gruer meg litt til å flytte alene igjen.Fikk lyst til å si til min ex at hadde kjøpt ny leilighet men,det blir vell bare for dumt. Jeg føler jeg ofte bare lever for å eksistere. Det er så innmari tungt. Føler meg ofte så alene. Sliter med misunnelse når jeg ser par ute og sånn. Det skjærer i mitt hjerte. Skal til dps til uka igjen. Kansje et opphold på Hurdalssjøen recovery hadde vært noe. Kansje livet får en litt mere mening da. Er så innmari sliten og lei.