Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Sorg.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Sorg.

aug 16 2014 - 19:48
Hei,

Først så må jeg si at jeg føler meg egentlig ganske smålig (eller ett bedre ord for patetisk?), når jeg som 26 åring sitter på internett en lørdagskveld, og lager foruminnlegg på en side skapt for ensomme sjeler. Er dette alt livet har å by på?

Det er snart en måned siden at jeg satt i samme sofa som jeg nå befinner meg i og fikk beskjed om at jeg ikke lenger var elsket. Det kom som et skudd fra himmelen. Jeg reagerte med frykt og redsel på sekundet jeg skjønte hva det var som nå var i ferd med å skje.

Hun er snill, varm, omtenksom, ett skikkelig godt menneske.. Fantastisk er vel riktig ord å bruke. Vi er egentlig ganske lik. Følte vi var forbundet på et høyt "nivå" hva gjelder meninger, holdninger og fremtidsplaner.
Det var ikke nok.

Jeg har i løpet av (snart) 4 år blitt dratt inn i verdens koseligste familie. Fått juletradisjoner, blitt tilegnet kallenavn av tantebarn (hennes altså), og fått "svigersønn"status av de eldre. Dette skal jeg nå bare glemme?

Jeg vet ikke hvordan.. Jeg har ikke andre følelser i kroppen enn sorg. Det sitter så dypt, og jeg klarer ikke å tenke klart på noe som helst.

Jeg har panikk! Vil ikke si at jeg har selvmordstanker, men hjertet slår roligere bare på tanken av å forsvinne.

Alt ble snudd på hodet i løpet av få sekunder. Dager før var det planlegging av sydenturer litt senere i år, og planer om å flytte en annen plass. Ordene "jeg elsker deg" var flittig brukt av begge bare timer før.



Hvordan takler man dette? Jeg trenger råd. Jeg sitter her å griner så kroppen rister. Vondt i øynene har jeg. Utslitt er jeg.

Hjelp.
Avatar

Svar!

sep 3 2015 - 18:07
haha må bare si den første delen var bra (Y)

Mine tanker i den alderen, er at vi møter så mange nye mennesker. vi får nye kontakter og ting utvikler seg..

Tvert i mot gutt, du skal ikke glemme noe av det. du har tatt med deg så mye erfaring fra det å du skal bruke det. hvis jeg sliter så pleier jeg faktisk å sitte å tenke på hvor bra ting var, kun for å pine meg selv, for å fortelle meg selv at gud å god jeg egentlig er. Lag bilder i hode ditt, uansett hva du gjør så får du for deg et bilde av jenta du var sammen med. du kommer til å lykkes kun fordi hun er i hode.(høres kanskje litt rart ut, men det funker)

kjenner til den med alt blir snudd på hode på få sekunder, hadde en kjæreste for en kort stund som gjorde det slutt. hun gråt hver dag fordi hun var redd for at jeg skulle gå fra hu. siste gang hun sov hos meg så gråt hun når vi skulle legge oss fordi hu var redd.. 16 timer etterpå får jeg en melding om at hun gjør det slutt.. siden har jeg ikke hørt noen ting... måten jeg har taklet det på er at jeg faktisk har hu i hodet mitt, jeg tenker på det positive og det negative. grunnen er fordi du tar med deg erfaringa videre. men du skal aldri glemte barna i familien, du betyr noe for de uansett og det viktigste er at de betyr noe for deg enda...

keep up, stay strong (Y)
Til forsiden