Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Slo opp pga sjalusi og usikkerhet

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Slo opp pga sjalusi og usikkerhet

okt 7 2019 - 01:18
Jeg ble stormende forelska i en kar som hadde så mye karisma og tilstedeværelse. Han fikk meg til å føle meg så viktig og han hadde så spennende personlighet. Jeg syns samtidig at han var litt pikene jens, og jeg var litt usikker fra dag en. Vi datet et halvt år og ble sammen. Jeg var fortsatt litt usikker på om det var rett å bli kjærester og Derfor gjorde jeg litt dårlige valg, som å feks møte eksen på en øl istedetfor å møte kjæresten som jeg hadde en avtale med. Kjæresten virket det som også var usikker og feks sa til en venninne at han snart skulle bli sammen med meg, selv om vi da allerede var sammen. Vi la dette bak oss, og jeg sa unnskyld.

Jeg hadde aldri møtt en kjøresge jeg opplevde slik kjemi med, og ble hekta. Klarte ikke holde meg unna. Han var alt jeg tenkte på og merket fort jeg ikke brydde meg om noe annet lengre enn å være med han. Men jeg opplevde litt at der han møtte en hyggelig jente via venners venner og i naboleiligheten så var han veldig interrssert i dem også. Og chattet mye med dem og prøvde å invitere dem på ting slik som han var til meg i starten. Og dette klarte han ikke helt å slutte med. Jeg også kunne feks gi bort snap på byen hvis noen spurte men gjorde aldri så mye mer ut av det. Litt fordi jeg visste han gjorde det samme. Ei av disse venninnene trakk seg unna han pga hun syns han var litt for upassende når han var med meg. En annen venninne ble jeg kjent med selv og vi har etterhvert blitt gode venninner. Men én tredje venninne så ville han ha trekant med. Og selv om jeg sa nei så fortsatte de å være venner. Hun sa ja til trekanten men trodde det var mest kødd. Jeg la det bak meg fordi han sa han gjentatte ganger at det var meg han ville ha. Men jeg syns det var ubehagelig at de to fortsatte vennskapet og jeg følte de flørtet når jeg gikk vekk, også stoppet de når jeg kom tilbake. I tillegg var det mye flørting på melding. Og jeg vet at hun kunne være i kollektivet hans fordi hun kjente en Annen venninne der og de tre kunne lage middag sammen osv og drikke. Jeg tror hun også overnattet på sofaen der noen ganger uten at jeg var der. Og kjæresten min kunne skrive litt seksuelt uten at det var nødvendig på melding til denne venninnen. Jeg fikk angst hver gang jeg ikke var med ham. Var alltid redd han var utro med henne. Noen ganger hadde jeg en magefølelse og da viste det seg at de ihvertfall hang uten at han sa det om de var alene eller med flere, det vet jeg ikke. Han vil ikke snakke, sier han ikke husker noe. Men hun hadde hele tiden en annen kjæreste som min kjæreste ble god venn med parallelt. Jeg opplevde kjæresten ville fortsette med meg, men kanskje at han var litt mindre på å finne på ting med bare meg.

VI flyttet sammen og jeg slet mye med angst for hva han gjorde og redsel for å miste han. Jeg orket ikke å fokusere på studier og ble litt deppa av alt. Det var fantastisk å være med han og han gjorde meg så lykkelig, men når jeg reiste bort så fikk jeg nesten ikke sove av redsel for at han skulle gjøre noe dumt og late som ingenting.

Etter to år som samboere valgte jeg å flytte for meg selv for å tenke. Jeg har nagget ganske mye om denne venninnen og føler enda det er noe de skjuler. Har konfrontert begge to hver for seg og de nekter og sier de ikke hadde gjort det mot meg og kjæresten sier han hadde slått opp. Men jeg bare sliter med angst alikevel, den vil ikke gi seg. Nå som jeg bor alene, så løper jeg tilbake til han alikevel. Han sier jeg må bo borte en stund for å få tak på livet mitt siden jeg ikke klarer å ta meg sammen ved å bo med han. Men nå føler jeg meg bare veldig alene og savner hans varme. Angrer på valget mitt. Han sier vi bare tar en pause, men det virker som han syns det er litt befriende å slippe at jeg passer på han hele tiden. Jeg lever vel litt på standby til jeg får flytte tilbake hos han, og det er han som sitter med kortene igjen. Før han så hadde jeg venninner men kunne nok savne en kjemi slik jeg opplevde med han. Har vært litt usikker på meg selv. Han sier han begynte å være slik med venninner fordi jeg startet alt med å møte en eks istedenfor han. Jeg har også sagt ifra i siste liten hvis jeg skulle reise vekk, fordi jeg har vært redd han da skulle møte andre venninner. I sommer spurte han en jente han møtte på fest om hun ville ta kaffe. Han prøvde å skjule det litt for meg. Jeg fant det ut fordi jeg snoket. Jeg har sløst bort dagene mine fordi jeg har fått mest glede av å bare være sammen med han. Så jeg har ikke fokusert på jobb og meg selv. Men han sier vi ikke har slått opp selv om jeg har flyttet ut. Jeg er så glad i han og han betyr så mye for meg, og lei meg for at jeg har blitt så avhengig av han og ikke stoler på han. Vet ikke helt hva jeg bør gjøre nå. Jeg har ikke vært perfekt jeg heller og aldri klart å gå inn 100% i forholdet. Men jeg har prøvd å fikse ting ved å snakke. Han sier han har roet ned med andre venninner pga meg. Jeg plages likevel av at han holder litt kontakt med disse venninnene selv om det er mye mindre nå. De sender fortsatt litt hjerter i meldinger. Hvis det blir helt slutt så er jeg redd for å være alene og gå tilbake å være den usikre personen jeg var. Hadde litt drama venner som tok mye energi. Men nå så er jeg igjen redd for om han treffer andre venninner når jeg ikke er der. Og den samme redselen er tilbake. Bør nok oppsøke psykolog, bare har ikke funnet noen jeg syns passet til meg enda. Har prøvd Også er det dyrt. Det virker ikke som han er så lei seg for at jeg valgte å flytte ut fra han og han sier jeg får bestemme om jeg vil slå opp, men at jeg ihvertfall bør bo borte en stund. Jeg foreslo å flytte tilbake igjen til jul, og da svarte han "får du til det da, mtp oppsigelsestid". Han sier jeg må ihvertfall ta studier mer serriøst. Hekta. Takker for svar på en lang post.
Til forsiden