Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Sliter med å gi slipp på henne...

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Sliter med å gi slipp på henne...

mars 29 2016 - 15:55
Hei

Jeg er helt ny for dette, men jeg prøver meg.

Jeg kommer fra en liten plass i Rogaland, og for to år siden ble jeg kjent med en jente fra Telemark. Det hele startet med meldinger over dating tjenesten Sukker.no. Vi fant tonen, skypet mye å ble kjent med hverandre. Noen uker senere reiste jeg ned til henne og det bare klaffet for oss. Vi ble sammen og var utrolig forelsket begge to.

Det gikk noen måneder å så skulle ting bli ganske så alvorlig. En av oss måtte flytte på seg for at det skulle fungere. Hele tiden fram til da var det jeg som hadde reist til henne, siden hun var 17 og fikk ikke lov av foreldrene å reise til meg å sove der. Så jeg måtte flytte da å gjøre telemarking av meg. jeg bodde noen mnd hos familien hennes, for at jeg senere flyttet inn i en leilighet i Skien. Da hadde vi vært sammen ca et halvt år og vi var allerede forlovet. Hun fikk ikke flytte inn hos meg før hun ble 18 året etter på. Tiden gikk og vi var lykkelige siden vi hadde hverandre. Når Mars endelig kom neste år flyttet hun inn og vi var samboere som vi hadde ventet så lenge på å få bli. Ting gikk ganske bra for oss helt til sommeren, da vi fikk et stort knekk i forholdet våres. Jeg slet veldig med å bo der nere og ønsket at vi to skulle flytte til Rogaland sammen. Hun var ferdig med skolen og hadde lovet meg hele tiden vi hadde vært sammen at hun skulle flytte med meg tilbake til Rogaland visst jeg ikke klarte å bo der borte lenger. Men da det kom til stykke ville hun ikke det. Hun gav meg et ultimatum om at skulle det være oss måtte vi bo der nede. Jeg følte meg så skuffet å sviktet. Her trodde jeg at hun elsket mer enn noen annet på denne jord og ville gjøre hva som helst for meg.

Jeg var så glad i henne å elsket henne så inderlig mye, at tanken på å skulle reise i fra henne var uvirkelig. Så jeg gjorde det eneste jeg følte ble riktig, bli der nede så jeg hadde henne.

Høsten gikk å vinteren gikk å noe hadde skjedd med oss. Vi kranglet mer enn før og vi hadde ikke samme kjemien/kontakten som vi alltid hadde hatt før. Hun hadde fått seg læreplass i Larvik og var veldig opptatt av det. Hun ville at vi skulle flytte ditt fordi hun mente hun ble så sliten av pendlingen. Men hun kom da faktisk hjem til ferdig middag og jeg hadde like lange dager som henne med min jobb. Men hun og familien hennes kalte meg egoistisk som ikke ville flytte til Larvik for henne.

Det nærmet seg Julen 2015 og jeg hadde bestemt meg for at jeg trengte å feire julen hjemme i Rogaland. Jeg fikk jo nesten aldri se dem, og jeg hadde ikke noe særlig bra forhold til familien hennes heller. Da var jeg også bare egoistisk å tenkte bare på meg selv, mente hun.

I begynnelsen av januar ble det slutt i mellom oss. Etter en ganske så ille krangel. Hun sa til meg at hun aldri noensinne ville flytte for meg og det måtte jeg bare "deale" med som hun sa. Jeg ville ikke at det skulle bli slutt... jeg ville ha hun med meg opp hit, slik at vi kunne bygge oss et liv sammen her oppe. Men sånn skulle det ikke bli. Jeg reiste hjem og det var slutten for oss.

Januar og Februar har vært noen grusomme og mørke måneder.. Jeg har vært så mange "steder" i hodet mitt. Har sagt til meg selv at jeg ikke kan leve uten henne, at jeg sviktet henne. At hun var min sjangse på et lykkelig liv. Jeg har tilbudt meg til henne å flytte ned igjen. Sagt til henne utallige ganger hvor mye jeg elsker henne å at det er henne jeg vil ha. Men hun sier aldri noe av det tilbake til meg. På et punkt så snudde hun litt å var usikker. Hun ville møte meg å finne ut av ting, bare for å dagen etterpå avvise meg å ikke møte meg lenger. sånn holdt hun på en hel uke og jeg ble nesten sprø av det.

Selv hadde hun vært på date med flere gutter at det ble slutt mellom oss.. hun hadde til å med klint med eksen sin bare snaue to uker etter det ble slutt mellom oss. Så etter hun avviste meg siste gangen, bestemte jeg meg for å gå videre jeg også. Jeg møtte en jente en lørdag, og det eskalerte som det ofte gjør når man er på date. Det var for tidlig for meg, for jeg følte meg utro. Følte meg skitten som hadde gjort noe sånt allerede da. Men jeg var jo singel, og fri tross alt.

Dagen etter på snakket jeg med eksen min og hun spurte noe voldsomt om hva som hadde skjedd kvelden før. jeg fortalte det, og hun ble skikkelig lei seg. Behandlet meg som om at jeg hadde sviktet henne. Jeg knakk i sammen for jeg kjente jo enda hvor glad jeg var i henne og at jeg elsket henne. Jeg fant ut at jeg bare måtte gå videre med livet mitt. Jeg slettet henne å familien hennes på facebook. Prøver nå å gå videre.

Men til tross for at jeg ser med andre øyne nå, at jeg ser at ting ikke var bra mellom oss og at ting ikke ville fungert. Så kjenner jeg hele tiden at jeg elsker henne. Jeg tenker på henne hele tiden. Drømmer om henne og føler jeg ser henne overalt. Vil så veldig gjerne se henne og kjenne varmen hennes igjen. Savner henne så veldig. Hun var både min aller beste venn å min kjæreste. jeg bryter ofte sammen enda, da jeg tenker på henne og savner henne. Drømmer håpløst om at hun en dag skal ringe meg, si til meg at hun ikke vil leve uten meg å flytter opp hit til meg. At ting liksom bare skal ordne seg for oss. Jeg vett jo at det ikke kommer til å skje... men hjerte vil det det vil.

Det ble visst litt mye dette her.. Har noen av dere det likt eller opplevd lignende ?

Håper veldig på å finne noen gode venner/venninner her inne som jeg kan snakke med

Hilsen ThomArne93
Avatar

RE:

mars 29 2016 - 23:03
Jeg har ikke opplevd akkurat det samme som deg, men noe lignende; det eneste jeg kan si er at det blir bedre over tid (selv om det ikke føles sånn nå). Ennå kan jeg føle et stikk i hjertet mitt når jeg tenker på henne, eller når jeg ser ei jente med blondt hår - men det gjør ikke så vondt lenger, og jeg er glad for det opplevelsene jeg fikk med henne.
Avatar

Re: Sliter med å gi slipp på henne...

mars 30 2016 - 11:33
Hei

Ja det er vell sånn det er. Tiden må vell gjøre det bedre etter hvert. Lindre smertene om ikke kanskje helbrede dem helt. Jeg er også veldig glad for de opplevelsene jeg fikk med henne. Og ville aldri valgt dem bort, selv om alt gjør fryktelig vondt nå.
Avatar

Re: Sliter med å gi slipp på henne...

april 16 2016 - 09:25
Hører ut som exen din har utnyttet deg. Ikke ta meg feil men vis hun hadde vært mer takknemlig og fokusert på det du gidde henne å da hadde hun noe smile til deg hverdag og du hadde slippet å være der du er nå . For det virker som alltid er etter hennes behov i forholdet enn med fokus på dine behov. Og der for prøver hun å lage små dramatiske sener med at du skal ombestemme deg ,men ikke bare det de påvirker selvtilliten din å og du for negative tanker om deg selv hva partneren din synes om deg å du for den skyld følelsen at de er noe galt med deg og de blir din skyld i forholdet. Jeg ser at du ville beste for denne jenta og du virker som en kjære kar det du gjør, og de sier mye på personlighet din når du skreiv denne hendelsen. Du må nok glemme denne jenta og ikke bruker opp så mye krefter på å tenke på henne det er ikke sunt å gå videre er nok best . tenk etter de gode tinge vill komme til retur til deg en dag for du har vært så ærlig og open mot denne jenta exen din og du kan bruke de samme egenskapene på en ny dama som trenger det bedre . også tross alt er det ikke noe galt med deg heller du har gjort alt riktig :) Hoper du møter ei jente som ser din verdi og takknemlig for den du er.
Til forsiden